Demens er fellesbetegnelsen på flere hjernesykdommer som påvirker adferd og evnen til å huske, tenke og utføre dagligdagse aktiviteter. Selv om demens hovedsakelig er knyttet til høy alder, er det ikke en del av den normale aldringen. Å sette inn tiltak i dag for å forebygge eller utsette demens vil i stor grad kunne forbedre det å leve med sykdommen for pasienten og deres familier.
Forebyggende tiltak
Beskyttende faktorer ser for en stor del ut til å være de samme som for hjerte- og karsykdommer: fysisk aktivitet, ikke-røyking og god kontroll av høyt blodtrykk. Sosial aktivitet beskytter. Alder og gener spiller en vesentlig rolle for utvikling av demens, men vi antar at så mye som 40 prosent av all demens kunne vært unngått ved forebygging.
Det er ting du kan gjøre for å redusere risikoen for å utvikle demens. Viktige forebyggende tiltak er å leve og spise sunt, være sosial og ha et aktivt liv, både fysisk og mentalt. Selv om du følger rådene, har du dessverre ingen garanti mot å utvikle demens. Tiltakene vil uansett gi deg bedre livskvalitet.
Samfunnet må også engasjere seg i forebygging og behandling. Dette inkluderer å innlemme personer med demens som en del av lokalsamfunnet. Vi kan også iverksette tiltak for å redusere risikoen for demens gjennom å tilby aktiviteter og kulturopplevelser, samt oppfordre til sosial kontakt, røykestopp og ytterligere fysisk aktivitet.
Risikofaktorer for demens
De aller fleste former for demens oppstår uten kjent arvelig sammenheng. Det er derfor ingen grunn til å være ekstra bekymret for å få demens, selv om noen i nær familie har fått sykdommen. Demens kan ramme alle, og det er komplekse årsaker til at noen får, mens andre ikke får demens.
Den viktigste selvstendige risikofaktoren for demens er høy alder. Jo høyere alder, desto større er risikoen for å utvikle demens. Dessverre kan demens også ramme unge personer.
Lav utdanning er en risikofaktor for demens. Det ser ut til at høyere utdanning kan forsinke utviklingen av demens, men at høyere utdanning ikke gir permanent beskyttelse mot utvikling av demens. Forskjeller mellom utdanningsgrupper kan også skyldes forskjeller i levesett og forskjellig etterlevelse av forebyggende behandling for hjerte- og karsykdommer.
Med alderen blir sansene våre svekket. Det er blant annet påvist en sammenheng mellom nedsatt hørsel og økt risiko for demens. Dette viser hvor viktig det er å bruke hjelpemidler for å bedre hørselen.
Gjentatte hodeskader eller hyppige slag mot hodet ser ut til å øke risikoen for noen typer demens. Fotballspillere med mange slag mot hodet gjennom “heading” og hodeskader har økt forekomst av demens.
Høyt blodtrykk, fedme og diabetes er knyttet til økt risiko for demens. Dette gjelder særlig midt i livet. Disse faktorene øker også risiko for hjerte- og karsykdommer. Det som er skadelig for hjertet, ser også ut til å være skadelig for hjernen. Et kosthold med høyt inntak av grønnsaker, frukt, fullkornsprodukter, belgfrukter, fisk og planteolje kan redusere risikoen for demens.
Et høyt forbruk av alkohol er skadelig for hjernen og kan i noen tilfeller føre til demens.
Røyking gir økt risiko for demens når du blir eldre. Undersøkelser viser at de som har røyka i mange år, har større risiko for å utvikle Alzheimers sykdom som er en vanlig type demens. Dersom du slutter å røyke, går risikoen ned med tiden.
Gjentatte moderate eller tunge depresjoner i løpet av livet er knyttet til risiko for demens. Det er derfor viktig å oppsøke hjelp og ta imot behandling dersom du rammes av dette.
Ensomhet og mangel på sosialt nettverk bidrar til økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom eller andre former for demens. Eldre som har lite kontakt med andre, har større sannsynlighet for forandringer i hjernen. Personer som har vært sammenhengende gift gjennom mange år har lavere forekomst av demens enn personer som er skilt eller enslige.
Regelmessig fysisk aktivitet reduserer risikoen for demens. Moderat fysisk aktivitet, som tre ganger 40 minutters gange i raskt tempo hver uke, kan være nok til å senke risikoen.
Flere befolkningsundersøkelser der man har fulgt et høyt antall personer i årevis, viser at personer som bor i områder med mye luftforurensning, er mer utsatt for å få demenssykdommer. Det er usikkert hvordan luftforening øker risikoen, men dyreforsøk tyder på at hjernen skades av partiklene.
Ønsker du å lære mer om demens?
Vi arrangerer DEMENSUKA 18. - 23. september. Du er hjertelig velkommen til å delta på aktiviteter. Les mer: Demensuka - Digital brosjyre (kragero.kommune.no)