Kommuneplanens arealdel ble sist vedtatt i 2019. Siden den gang har kommunen fått ny samfunnsdel, vedtatt i 2022, samt erfaringer og innsigelser knyttet til tidligere arbeid med byggegrenser mot sjø. På bakgrunn av dette vedtok kommunestyret i januar 2026 å samordne kommuneplanens arealdel og arbeidet med byggegrenser mot sjø i én plan. Målet med denne rulleringen er å få på plass et oppdatert og helhetlig styringsverktøy for arealbruken i Kragerø, samtidig som planarbeidet avgrenses slik at det kan gjennomføres innenfor tilgjengelige ressurser og vedtatte tidsrammer.

Innspillene til denne rulleringen av kommuneplanens arealdel vil være begrenset, da det er et stort etterslep av lovpålagte oppgaver som må prioriteres. For å sikre at vi kommer i mål innen planlagt tid, har kommunen valgt å konsentrere arbeidet om de viktigste og mest nødvendige temaene i denne rulleringen. Administrasjonen har utarbeidet prinsipper som tydelig viser hva det er mulig å gi innspill på nå, og hvilke temaer som ikke inngår i denne rulleringen. 

Det er viktig å understreke at dette ikke betyr at innspill som faller utenfor blir avvist for godt. Når denne arealdelen er vedtatt, vil kommunen starte arbeid med neste rullering av kommuneplanens arealdel. Da vil det være mulig å spille inn nye temaer og forslag som ikke prioriteres denne gangen. Forutsetningen er at vi først kommer i mål med denne rulleringen for å først og fremst sikre et godt styringsverktøy.  

I denne rulleringen vektlegges det sentrale temaer som:

• Forvaltning av strandsonen
• Boliger i LNF- områder
• Boligbehov
• Klimatilpassing
• Kart og bestemmelser
• Gjennomgang av eksisterende planer (planvask)

Kommuneplanen er kommunens viktigste, overordnede plan. Den viser hvordan vi ønsker at Kragerø skal utvikle seg i årene framover – både som lokalsamfunn og som sted å bo, jobbe og besøke.

Planen består av to deler:

• Samfunnsdelen, som sier hva vi vil oppnå, med mål og strategier. 
• Arealdelen, som viser hvor utviklingen kan skje.

Kommuneplanens arealdel er kommunens plan for hvordan de ulike områdene i Kragerø kan brukes i tiden fremover. Den viser blant annet hvor det kan bygges, hva som skal bevares, og hvilke hensyn som må tas til natur, kulturmiljø og strandsonen. Arealdelen er juridisk bindende og gir føringer for senere reguleringsplaner og byggesaker.

Et planprogram er en plan for hvordan kommuneplanens arealdel skal lages. Det beskriver hva planarbeidet skal handle om, hvilke temaer som skal utredes, hvordan medvirkning skal gjennomføres, og hvordan prosessen legges opp. 

Planprogrammet for kommuneplanens arealdel 2027 ligger nå ute på høring slik at innbyggere og berørte kan gi innspill før selve planforslaget utarbeides. Høringsperioden er på 6 uker og frist for å gi innspill til planprogrammet er satt til 16. juni 2026. 

Kommuneplanens arealdel har betydning for hverdagen til alle som bor, eier eiendom eller driver næring i Kragerø. Planen bestemmer hvordan ulike områder i kommunen kan brukes – for eksempel til bolig, fritidsbolig, næring, grøntområder eller bevaring.

Arealdelen sier også noe om hvilke hensyn som må tas, som kulturmiljø, naturverdier, landskap og strandsonen. Den legger rammer for hva som kan bygges, hvor det kan bygges, og hvilke regler som gjelder for bruk og utvikling av eiendommer.

For deg som innbygger betyr dette mer forutsigbarhet. Planen gir tydelige rammer for framtidig utvikling av Kragerø, samtidig som den skal ivareta viktige lokale verdier. Når arealdelen oppdateres, har du mulighet til å komme med innspill og bidra til hvordan kommunen skal utvikle seg videre.

Prinsipper for forvaltning av strandsonen 

Prinsipp 1: Likebehandling. 
Planrevisjonen som gjelder strandsonen i Kragerø, skal bygge opp om prinsippet om likebehandling. Det vil si at de prioriteringer kommunen tar med hensyn til hvilke tiltak og hvilke områder som omfattes av planrevisjonen, skal være saklig begrunnet.   

Prinsipp 2: Ressursbruk. 
Kommunen er i en anstrengt økonomisk situasjon. Ved rullering av kommuneplanens arealdel skal kommunen prioritere de områder i kommunen hvor vedtakelse av byggegrense anses å ha størst effekt. Effekten måles blant annet i reduksjon av behov for dispensasjon. Områder og eiendommer i strandsonen som ikke blir inkludert ved denne rulleringen, skal tas opp til ny vurdering ved neste rullering.  

Prinsipp 3: Prioritering av byggeområder. 
Områder som er avsatt eller regulert til utbyggingsformål, men uten byggegrense mot sjø, skal prioriteres. 

Prinsipp 4: Prioritering av boliger. 
Kommunen skal prioritere områder med boligbebyggelse fremfor områder med fritidsbebyggelse.  

Prinsipp 5: Kunnskap og medvirkning. 
Kommunen skal sørge for å innhente den kunnskap som er tilstrekkelig for å treffe et forsvarlig vedtak. I dette ligger også å sikre bred medvirkning fra de private og offentlige aktørene som blir berørt. 

Områder avsatt eller regulert til bebyggelse  

Områder som er avsatt til bebyggelse i kommuneplanens arealdel eller regulert til bebyggelse, men som mangler eller har mangelfull byggegrense mot sjø, skal prioriteres.  

Ved fastsettingen av byggegrensen skal følgende prinsipper legges til grunn: 

Prinsipp 6: Differensiert byggegrense. 
Byggegrensen skal differensieres, slik at den tilpasses de faktiske forholdene innenfor den enkelte plan. 

Prinsipp 7: Byggegrenser trekkes på sjøsiden av etablert bebyggelse. 
Byggegrenser trekkes i hovedsak i samsvar med formålsgrensen i vedtatte planer, slik at planens intensjon opprettholdes. Er det strandsoneverdier tilgjengelig for allmennheten skal byggegrensen, så langt det er hensiktsmessig, legges på sjøsiden av etablert bebyggelse som grenser mot sjø. Dersom det er enkeltstående bygg eller tiltak nær sjø, som ikke har en naturlig forbindelse til annen bebyggelse, kan kommunen vurdere å inkludere tiltakene i form av byggegrense-enklaver.

Prinsipp nr.8: For bryggeanlegg tilknyttet fastboende, næringsvirksomhet, besøksnæringer og anlegg som er åpent for allmenheten settes det byggegrense. 

Prinsipp 9: Bevaring av områder med strandsoneverdier. 
Områder i strandsonen som har verdi for allmennheten, jf. pbl. § 1-8 første ledd, skal så langt som mulig inkluderes i områder hvor byggeforbudet gjelder. Typiske strandsoneverdier vil være: 

• Utmarksområder hvor allmennheten kan ferdes eller ta opphold.  
• Områder med verdi for biologisk mangfold på land eller i sjø.  
• Områder som knytter sammen ulike friluftstraséer, eks. kyststi.  

Prinsipp 10: Områdevis planrevisjon. 
Kommunen skal ta for seg enkeltvis områder når det vurderes om det er hensiktsmessig å anvende LNF-spredt formål i kommuneplanens arealdel. Hensikten er å sikre en helhetlig vurdering av området, slik at byggegrensen mot sjø kan fastsettes ut fra kunnskap om de samlede virkningene. Områder med boliger skal prioriteres.

Prinsipp 11: Byggegrensen skal ikke svekke strandsoneverdiene. 
Byggegrensen skal på den enkelte eiendom settes slik at det ikke åpnes opp for utbygging som kan bidra til at området privatiseres ytterligere hvis det kan karakteriseres som utmark. Som det klare utgangspunktet skal byggegrensen trekkes i fasadelivet med tillegg for terrasser og private uteplasser på den eksisterende bebyggelsen. Skal det åpnes for ny eller utvidet bebyggelse, skal dette kun skje dersom tiltakene skjer i bakkant av eksisterende bebyggelse – trukket vekk fra sjøen.

Prinsipper for LNF-spredt boligbebyggelse

Prinsipp 12: LNF spredt bolig utenfor 100-metersbeltet. I denne rulleringen vil eksisterende boliger i LNF utenfor 100- metersbeltet bli prioritert i arbeidet med arealformålsendring til LNF- spredt.  

Prinsipp 13: Metode for vurdering av LNF-spredt bolig utenfor 100-metersbeltet. Boligeiendommer i LNF under 5 daa vil i denne rulleringen bli vurdert for arealformålsendring til LNF- spredt boligbebyggelse.

Prinsipp 14: Ekskludering av våningshus. I denne rulleringen vil alle matrikkelførte våningshus ekskluderes fra vurderingen av LNF-spredt bolig bebyggelse. Dette da våningshus er pr. definisjon er landbruk og skal ligge innenfor LNF-områder.  

Prinsipp for planvask 

Prinsipp 15: Planvasken i denne rulleringen skal prioritere ikke gjennomførte eldre arealplaner. Fokuset rettes mot planer som fortsatt legger sterke føringer på arealbruk, men som aldri har vært realisert, og som derfor kan skape unødvendig bindinger, konflikter og forventninger i dagens planarbeid. 

Prinsipp for arealregnskap 

Prinsipp 16: Kragerø kommune skal bruke arealregnskap som et grunnleggende beslutningsverktøy i all vurdering av nye utbyggingsområder, for å unngå ytterligere tap av naturmangfold og sikre en mest mulig bærekraftig arealforvaltning. 

Prisnipper for naturmangfold, grønnstruktur, kultur og friluftsliv

Prinsipp 17: Grøntstruktur i utbyggingsområde, særlig i sentrum og tettsteder, rundt skoler og barnehager, skal hensyntas og sikres. 

Prinsipp 18: Nye utbyggingsformål skal kartlegges for naturmangfold i samsvar med NiN-metoikken. 

Prinsipp 19: I konsekvensutredingen skal alle nye arealformål vurderes opp mot naturmangfold, grønnstruktur, kultur, og friluftsverdier, samt andre verdier som kulturminner, landskap o.l. 

Prinsipp for klimatilpassing 

Prinsipp 20: Kragerø kommune skal bruke arealpolitikken aktivt for å redusere lokale klimagassutslipp og sikre en klimatilpasset samfunnsutvikling. Dette gjøres ved å prioritere utbygging som støtter bærekraftig transport, gjenbruk av arealer og arealbruksendringer med dokumentert klimanytte.

Prinsipp for kart og bestemmelser 

Prinsipp 21: Kragerø kommune skal sikre samsvar mellom gjeldende reguleringsplaner og arealformålene i kommuneplanens arealdel. Der det er avvik, skal arealformålene korrigeres slik at de faktisk gjenspeiler gjeldende reguleringsplan, og samsvarer med reell bruk. 

Prinsipp 22: Kart og bestemmelser skal oppdateres og konkretiseres i henhold til gjeldende lover og og forskrifter, slik at de bidrar til raskere saksbehandling og målrettet forvaltning i Kragerø kommune

Prinsipper for arealinnspill

Prinsipp 23: Lokalisering. Innspillet må ligge innenfor kommunens definerte sentrumsområder - se kart her. 

Prinsipp 24: Strandsone. Tiltaket må ligge på landsiden av foreslått byggegrense mot sjø. 

Prinsipp 25: Prosjektomfang. Nye boliginnspill må dokumentere potensial for minst 3 boenheter. 

Prinsipp 26: Dokumentasjon. Innspillet skal inneholde kart med markert ønsket endring. 

Prinsipp 27: Naturverdier. I denne rulleringen kan ikke kommunen prioritere innspill i områder som ikke er NiN-kartlagt. 

Prinsipp 28: Infrasuktur. Tiltaket må ikke kreve vesentlige, ikke-finansierte i kommunal infrastruktur. 

Mal for innspill til KPA 2026.docx (DOCX, 51 kB)

Prinsipper for forvaltning av strandsonen 

Prinsipp 1: Likebehandling. 
Planrevisjonen som gjelder strandsonen i Kragerø, skal bygge opp om prinsippet om likebehandling. Det vil si at de prioriteringer kommunen tar med hensyn til hvilke tiltak og hvilke områder som omfattes av planrevisjonen, skal være saklig begrunnet.   

Prinsipp 2: Ressursbruk. 
Kommunen er i en anstrengt økonomisk situasjon. Ved rullering av kommuneplanens arealdel skal kommunen prioritere de områder i kommunen hvor vedtakelse av byggegrense anses å ha størst effekt. Effekten måles blant annet i reduksjon av behov for dispensasjon. Områder og eiendommer i strandsonen som ikke blir inkludert ved denne rulleringen, skal tas opp til ny vurdering ved neste rullering.  

Prinsipp 3: Prioritering av byggeområder. 
Områder som er avsatt eller regulert til utbyggingsformål, men uten byggegrense mot sjø, skal prioriteres. 

Prinsipp 4: Prioritering av boliger. 
Kommunen skal prioritere områder med boligbebyggelse fremfor områder med fritidsbebyggelse.  

Prinsipp 5: Kunnskap og medvirkning. 
Kommunen skal sørge for å innhente den kunnskap som er tilstrekkelig for å treffe et forsvarlig vedtak. I dette ligger også å sikre bred medvirkning fra de private og offentlige aktørene som blir berørt. 

Områder avsatt eller regulert til bebyggelse  

Områder som er avsatt til bebyggelse i kommuneplanens arealdel eller regulert til bebyggelse, men som mangler eller har mangelfull byggegrense mot sjø, skal prioriteres.  

Ved fastsettingen av byggegrensen skal følgende prinsipper legges til grunn: 

Prinsipp 6: Differensiert byggegrense. 
Byggegrensen skal differensieres, slik at den tilpasses de faktiske forholdene innenfor den enkelte plan. 

Prinsipp 7: Byggegrenser trekkes på sjøsiden av etablert bebyggelse. 
Byggegrenser trekkes i hovedsak i samsvar med formålsgrensen i vedtatte planer, slik at planens intensjon opprettholdes. Er det strandsoneverdier tilgjengelig for allmennheten skal byggegrensen, så langt det er hensiktsmessig, legges på sjøsiden av etablert bebyggelse som grenser mot sjø. Dersom det er enkeltstående bygg eller tiltak nær sjø, som ikke har en naturlig forbindelse til annen bebyggelse, kan kommunen vurdere å inkludere tiltakene i form av byggegrense-enklaver. 

Prinsipp nr.8: For bryggeanlegg tilknyttet fastboende, næringsvirksomhet, besøksnæringer og anlegg som er åpent for allmenheten settes det byggegrense. 

Prinsipp 9: Bevaring av områder med strandsoneverdier. 
Bevaring av områder med strandsoneverdier. 
Områder i strandsonen som har verdi for allmennheten, jf. pbl. § 1-8 første ledd, skal så langt som mulig inkluderes i områder hvor byggeforbudet gjelder. Typiske strandsoneverdier vil være: 

• Utmarksområder hvor allmennheten kan ferdes eller ta opphold.  
• Områder med verdi for biologisk mangfold på land eller i sjø.  
• Områder som knytter sammen ulike friluftstraséer, eks. kyststi.  

Prinsipp 10: Områdevis planrevisjon. 
Kommunen skal ta for seg enkeltvis områder når det vurderes om det er hensiktsmessig å anvende LNF-spredt formål i kommuneplanens arealdel. Hensikten er å sikre en helhetlig vurdering av området, slik at byggegrensen mot sjø kan fastsettes ut fra kunnskap om de samlede virkningene. Områder med boliger skal prioriteres. 

Prinsipp nr. 11: Byggegrensen skal ikke svekke strandsoneverdiene  
Byggegrensen skal på den enkelte eiendom settes slik at det ikke åpnes opp for utbygging som kan bidra til at området privatiseres ytterligere hvis det kan karakteriseres som utmark. Som det klare utgangspunktet skal byggegrensen trekkes i fasadelivet med tillegg for terrasser og private uteplasser på den eksisterende bebyggelsen. Skal det åpnes for ny eller utvidet bebyggelse, skal dette kun skje dersom tiltakene skjer i bakkant av eksisterende bebyggelse – trukket vekk fra sjøen.

Prinsipper for LNF-spredt boligbebyggelse

Prinsipp 12: LNF spredt bolig utenfor 100-metersbeltet. I denne rulleringen vil eksisterende boliger i LNF utenfor 100-metersbeltet bli prioritert i arbeidet med arealformålsendring til LNF-spredt. 

Prinsipp 13: Metode for vurdering av LNF-spredt bolig utenfor 100-metersbeltet. Boligeiendommer i LNF under 5 daa vil i denne rulleringen bli vurdert for arealformålsendring til LNF-spredt boligbebyggelse. 

Prinsipp 14: Ekskludering av våningshus. I denne rulleringen vil alle matrikkelførte våningshus ekskuderes fra vurderingen av LNF-spredt boligbebyggelse. Dette fordi våningshus per definisjon er landbruk og skal ligge utenfor LNF-områder. 

Prinsipp for planvask 

Prinsipp 15: Planvasken i denne rulleringen skal prioritere ikke gjennomførte eldre arealplaner. Fokuset rettes mot planer som fortsatt legger sterke føringer på arealbruk, men som aldri har vært realisert, og som derfor kan skape unødvendig bindinger, konflikter og forventninger i dagens planarbeid. 

Prinsipp for arealregnskap 

Prinsipp 16: Kragerø kommune skal bruke arealregnskap som et grunnleggende beslutningsverktøy i all vurdering av nye utbyggingsområder, for å unngå ytterligere tap av naturmangfold og sikre en mest mulig bærekraftig arealforvaltning. 

Prisnipper for naturmangfold, grønnstruktur, kultur og friluftsliv

Prinsipp 17: Grøntstruktur i utbyggingsområde, særlig i sentrum og tettsteder, rundt skoler og barnehager, skal hensyntas og sikres. 

Prinsipp 18: Nye utbyggingsformål skal kartlegges for naturmangfold i samsvar med NiN-metoikken. 

Prinsipp 19: I konsekvensutredingen skal alle nye arealformål vurderes opp mot naturmangfold, grønnstruktur, kultur, og friluftsverdier, samt andre verdier som kulturminner, landskap o.l. 

Prinsipp for klimatilpassing 

Prinsipp 20: Kragerø kommune skal bruke arealpolitikken aktivt for å redusere lokale klimagassutslipp og sikre en klimatilpasset samfunnsutvikling. Dette gjøres ved å prioritere utbygging som støtter bærekraftig transport, gjenbruk av arealer og arealbruksendringer med dokumentert klimanytte.

Prinsipp for kart og bestemmelser 

Prinsipp 21: Kragerø kommune skal sikre samsvar mellom gjeldende reguleringsplaner og arealformålene i kommuneplanens arealdel. Der det er avvik, skal arealformålene korrigeres slik at de faktisk gjenspeiler gjeldende reguleringsplan, og samsvarer med reelt bruk.  

Prinsipp 22: Kart og bestemmelser skal oppdateres og konkretiseres i henhold til gjeldende lover og og forskrifter, slik at de bidrar til raskere saksbehandling og målrettet forvaltning i Kragerø kommune

Prinsipper for arealinnspill

Prinsipp 23: Lokalisering Innspillet må ligge innenfor kommunens definerte sentrumsområder. For boligtomter åpnes det for innspill i området Lindtvedtvegen, Solberg vegen, Ørnheia og Østland, i tråd med kommunestyrevedtak.

Prinsipp 24: Strandsone Tiltaket må ligge på landsiden av foreslått byggegrense mot sjø. 

Prinsipp 25: Prosjektomfang Nye boliginnspill må dokumentere potensial for minst 3 boenheter. 

Prinsipp 26: Dokumentasjon Innspillet skal inneholde kart med markert ønsket endring. 

Prinsipp 27: Naturverdier I denne rulleringen kan ikke kommunen prioritere innspill i områder som ikke er NiN-kartlagt. 

Prinsipp 28: Infrasuktur Tiltaket må ikke kreve vesentlige, ikke-finansierte i kommunal infrastruktur.