Eksemplene de unge har bygget vil bli stående spredt på Jernbanetorvet, langs Blindtarmen og ved parkeringsplassen til apoteket i omtrent en ukes tid.

Oppgavene elevene har jobbet med er laget med utgangspunkt i innspillene som kom inn på innbyggerverkstedet i Solbekkgården i februar. På denne måten har ungdommen tolket og spilt videre på innbyggernes ønsker med eksempler på trivelige, sosiale og attraktive byrom på havnefronten i fremtiden. 

Oppgavene handlet om frivillighet, kultur, natur og artsmangfold, gamle kvaliteter, havet og bading, nye møteplasser og helårsbruk.

Ombrukspaller, plank og store drømmer

Med bare åtte timer til rådighet til design og bygging, en haug med paller og litt plank på lån fra Maxbo, har det ikke stått på evne til å drømme stort. 

Én gruppe lagde det vi er ganske sikre på at faktisk er verdens aller minste ballbinge. Noen grupper har utforsket fontener som kan bli til skøytebaner og bålpanner som kan gjøre havnefronten til et trivelig sted å være, året rundt. Andre grupper har sett på måter å lage sosiale sitteplasser for ulike aldersgrupper, bruk og gruppestørrelser. Én gruppe lagde en nattklubb hvor du kan danse for å få tiden til å gå mens du venter på ferga eller bussen (og stakk av med “folkets pris” delt ut av ungdommene selv).

Eksempelets makt

Eksemplene elevene har laget bør sees som nettopp det, eksempler. De illustrerer ulike muligheter vi kan velge å prioritere i arbeidet med havnefrontplanen, og stiller spennende spørsmål om hvordan byen kan bli et bedre sted å være, og leve, for alle. 

• Hva om vi tenker lite i stedet for stort?
• Hvilke løsninger kan hjelpe Kragerø med å bedre folkehelsen, forhindre utenforskap og støtte opp om lokal natur?
• Hva trengs for at unge skal ønske seg tilbake til byen når de har reist for å studere?
• Hvordan kan enkle løsninger bidra til at frivilligheten i byen blir mer synlig?

Først i Norge

Med årets innovasjonscamp gjør Kragerø nybrottsarbeid med nasjonalt nedslagsfelt. Det kunne Design og Arkitektur Norge bekrefte da de vurderte ungdommenes arbeid som del av innovasjonscampens jury: Dette er første gang ungdom jobber med byutvikling på denne måten i Norge. I årets innovasjonscamp har det vært høyt fokus på tverrfaglige samarbeid. Gruppene har vært satt sammen av elever på tvers av linjer og virkelig brukt spisskompetansene sine i arbeidet med eksemplene. De yrkesfaglige elevene har ledet og delegert arbeid i byggeprosessen mens de samfunns- og realfaglige elevene har tenkt litt ekstra på samfunnsverdi i arbeidet med planlegging og presentasjoner. 

Også juryen har vært bredt sammensatt. Med representanter fra park og vei, plan og bygg og varaordfører Jonas Nilsen har kommunen vært sterkt representert. I tillegg har Maiken Lønnerud fra Generasjonsarkitektene bidratt med perspektiver på frivillighet, ungdomsarbeid og sosial innovasjon. Design og arkitektur Norge, som arrangerer Gnist-programmet nasjonalt hadde to representanter som fokuserte på hvordan innovasjonscampen åpner for nye samtaler, som er unike og viktige også i et nasjonalt perspektiv.

Hva skjer videre?

Eksemplene ungdommene har bygget er ment for å skape diskusjon om muligheter og prioriteringer på havnefronten. Kommunens planavdeling har allerede begynt å bruke eksemplene i sitt arbeid med å forberede revidering av havnefrontplanen, og ser frem til å høre hva kommunens innbyggere selv tenker om de ulike eksemplene.

Hva er Gnist? 

Etter tøff konkurranse er Kragerø én av fem kommuner fra hele landet som er plukket ut til å være med i Gnist-programmet. Gnist arrangeres av Design og Arkitektur Norge (DOGA) med Distriktssenteret. I programmet får kommunen støtte til å prøve ut nye og innovative måter å drive by- og stedsutvikling på. 

Til Gnist-prosjektet har Kragerø kommune fått finansiering fra DOGA og Vestfold og Telemark fylkeskommune til å hente inn et design- og arkitekturmiljø til å hjelpe oss med arbeidet. Hele 19 team av arkitekter og designere leverte tilbud til Kragerø kommune, hvorav Lokalt Byrå AS hadde den beste forståelsen av kommunen sine behov og en nyskapende, men lettfattelig tilnærming til oppdraget. 

Arbeidet med Lokalt Byrå startet opp i oktober, og varer ut mai 2024. Underveis skal prosjektet utveksle erfaringer med de andre Gnist-kommunene Sarpsborg, Andøy, Grue og Averøy. I mai skal kommunen presentere resultatet på den internasjonale smartbykonferansen Nordic Edge Expo i Stavanger. 

Prosessen Lokalt Byrå har lagt opp består av tre deler. 

• Først vil vi lære mer om lokale utfordringer og muligheter rundt å involvere lokalsamfunnet i utviklinga av byen. 
• Deretter vil vi teste ut måter å gjøre dette på i praksis for å øke kommunens kompetanse innen medvirkning og forstå hva som fungerer for Kragerø. 
• Til slutt vil Lokalt Byrå bruke erfaringene fra utprøvingen til å foreslå hvordan Kragerø kommune kan jobbe videre med å involvere innbyggere i arbeidet med havnefronten og andre byutviklingsprosjekter.

Målet er å gi innbyggerne i Kragerø et konstruktivt utløp for engasjementet deres for Kragerøs fremtid, og ikke minst hjelpe kommunens politikere og planleggere i arbeidet med å realisere den urbane småbyen med attraktive kvaliteter for både unge og eldre, fastboende og gjester. 

Kontaktpersoner i det lokale ressursteamet: 

Kari Røegh / +47 469 43 593 / kari.roegh@kragero.kommune.no 

Nora Skarre Abrahamsen / +47 478 30 174 / noraskarre@gmail.com 

Geir Helge Lia / +47 993 66 166 / geir.h.lia@kragero.kommune.no