Avløpsrensing

Avløpsbehandling

 

DOVETT – ikke kast avfall i do!

Det er kun tiss, bæsj og dopapir som skal i do. Alt annet skaper store problemer for rørsystemet.

Matrester, olje og fett er enkelt å kaste i do, men da inviterer du rotter og andre skadedyr hjem til deg. Våtservietter, q-tips, bind og annet søppel gir også trøbbel og er svært fordyrende i driftssammenhenger.

Dovettregler

Kast dette: Bæsj, tiss og dopapir er det som skal i do!

Ikke kast dette: Våtservietter, q-tips og fett skal ikke i do! Det tetter igjen kloakkrørene.

Fjern fettet: Stivnet fett skal i søppelbøtta eller sammen med matavfallet.

Kjøp bøtte: Kjøp ei lita søppelbøtte til badet, som du kan bruke til våtservietter, q-tips og annet søppel som ikke skal i do.

Mer informasjon

dovett.no

fettvett.no

norskvann.no

 

Ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg

Kragerø kommune har som hovedfokus en trygg og miljømessig håndtering av avløpsvannet.

Arbeid med avløpsvann er regulert av m.a. Forurensingsloven og Forurensingsforskriften. Kragerø kommune jobber for tiden med å oppfylle kravene fra Fylkesmannen for å få fornyet utslippstillatelsen for rensedistriktet rundt Kragerø renseanlegg, denne vil sette flere kriterier for hvordan arbeidet med ledningsanlegg, pumpestasjoner og renseanlegg skal gjennomføres.

Derfor blir avløpshåndteringen gjennomført med en kontinuerlig miljøfokus, blant annet gjennom:

  • kontinuerlig overvåkning av avløpsnettet
  • fortløpende utbedring av skader og fornying av eksisterende anlegg
  • forebyggende drift og vedlikehold av alle pumpestasjoner og renseanlegg
  • jevnlig gjennomførte prøver ved avløpsvann fra renseanlegg
  • jevnlige undersøkelser av resipienter

 

Avløpsnettet

Avløpsnettet i Kragerø består av:

  • ca. 163 km med avløpsledninger
  • 70 avløpspumpestasjoner
  • 6 avløp renseanlegg

 

Renseanlegg

  • Kragerø RA: Renseanlegget er plassert i sentrum av Kragerø by. Anlegget er plassert i fjellet, parallelt med vegtunellen ut av sentrumsområdet. Det ble åpnet i April 1991, og er dimensjonert for en belastning tilsvarende 12 000 personekvivalenter. Dette tilsvarer en dimensjonerende vannmengde på 230 m3/h, med en maksimal belastning tilsvarende 460 m3/h. Anlegget er et kjemisk fellingsanlegg som benytter seg av en prosess kalt primærfelling.

    Anlegget har fått pålegg om utbedring fra fylkesmannen i Telemark. Anlegget vil få overført avløpet fra Helle i løpet av 2020. Renseanlegget har en teoretisk kapasitet på 12 000 personekvivalenter. Det er installert nye innløpsrister og nytt varmepumpeanlegg. Nye sentrifuger og lukkede konteinere er installert i 2015.

    Kragerø renseanlegg planlegges videreført i planperioden.

  • Kil RA: Renseanlegget ble totalskadet i brann pinsehelgen 2017. Etter 12 timer fikk man i gang så mye av prosessen at man forhindret utslipp. Anlegget driftes i dag noe primitivt og utfører ikke avvanning av og behandling av sluttprodukt. Slammet kjøres til behandling ved andre renseanlegg. Bygget til det nye renseanlegget vil stå ferdig i løpet av desember 2017, men anlegget vil ikke være komplett før utgangen av 2019.

    Kil RAs utslippspunkt er lokalisert i Kilsfjorden som er en terskelfjord.

    Kil RA mottar vann fra Nilsbukjerr RA som viderefører en del fremmedvann. Dette fører til at renseanlegget har utfordringer på grunn av varierende innløpsvannmengder.

    Anlegget mottar estimert 650 m3/d og er av nyere dato. Pe. belastningen er anslått til 1 100 personer.

  • Helle RA: Helle renseanlegg er i dag tilkoblet 1 877 mennesker. Anlegget er det eldste i Kragerø og ble etablert på 1970-tallet, med siste oppgradering i 1980.

    Renseanlegget har ikke hatt tilfredsstillende driftsresultater og har behov for større investeringer for å sikre videre drift. Anlegget skal legges ned og erstattes av en pumpestasjon for avløp. Etter planen vil da Kragerø RA ta over rensingen for bebyggelsen på Helle. Dette kan imidlertid ikke gjennomføres før Kil RA er ferdig gjenoppbygd.

  • Stabbestad RA: Renseanlegget har store problemer med drift grunnet den sesongvarierende tilrenningen fra området.

    Tilrenningen til anlegget varierte fra 41 m3/d i februar til 276 m3/d i juli måned i 2015. Driften av anlegget er utfordrende og anlegget har utfordringer også for personellets helse, miljø og sikkerhet. Det er de siste årene gjort en rekke utbedringer for å forbedre situasjonen på anlegget.

  • Kirkesund RA: Renseprosessen på Kirkesund er antatt akseptabel og drift av anlegget planlegges videreført. Renseprosessen er naturbasert. Anlegget fikk overført avløpet fra Jomfruland RA i 2016/2017. Det har i enkelte perioder vært problemer med lukt og det skal nå installeres et oppgradert kullfilter for å forhindre lukt fra anlegget.