Som hovedregel er behandlingsfristen vår 3 uker for byggetiltak som er i tråd med regelverket, og 12 uker for mer omfattende saker. Dette betyr at enklere byggesøknader som oppfyller alle krav og ikke krever ytterligere tillatelser, vanligvis behandles innen tre uker. For mer komplekse saker, som kan inkludere dispensasjoner eller omfattende vurderinger, er behandlingsfristen tolv uker.

Kommunens behandlingsfrist

2 uker

• Forhåndskonferanser har i utgangspunktet en behandlingstid på to uker. Dette betyr at kommunen vanligvis vil behandle forespørsler om forhåndskonferanser innen denne tidsrammen. Imidlertid kan behandlingstiden være lengre i perioder med mange saker.

Mer informasjon om bestilling av forhåndskonferanse finner du her: Bestill forhåndskonferanse - Kragerø kommune

3 uker

• Igangsettingstillatelse
• Midlertidig brukstillatelse
• Ferdigattest
• Byggesøknader der alle vilkårene i Plan- og bygningsloven (pbl.) § 21-7 andre og tredje ledd er oppfylt
• Endringssøknader der alle vilkårene i pbl. § 21-7 andre og tredje ledd er oppfylt

12 uker

• Rammetillatelse
• Byggesøknader der alle vilkårene i pbl. § 21-7 andre og tredje ledd ikke er oppfylt
• Endringssøknader der alle vilkårene i pbl. § 21-7 andre og tredje ledd ikke er oppfylt
• Dispensasjon i byggesaker, som eks. dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbeltet (pbl. § 1-8)

Behandlingstid for klagesaksbehandling

Klage på plan- og byggesaksvedtak - Kragerø kommune

Hvordan beregnes behandlingstiden?

Behandlingstiden regnes i utgangspunktet fra vi mottar søknaden, dersom den er komplett. Ved mindre mangler regnes ikke tiden du bruker på å komplettere søknaden med i behandlingstiden. Dersom manglene er avgjørende for vår vurdering av søknaden, starter saksbehandlingstiden når all dokumentasjon foreligger.

Hva skjer hvis kommunen ikke overholder behandlingsfristen?

For byggesøknader med en 3-ukers frist, anses tillatelsen som gitt og tiltaket kan igangsettes dersom vi ikke har behandlet en komplett søknad innen fristen. Vær oppmerksom på at dette skjer på egen risiko, og du kan fortsatt motta mangelbrev, avslag eller anmodning om omprosjektering.

For byggesøknader med en 12-ukers frist, reduseres gebyret hvis vi ikke har behandlet en komplett søknad innen fristen. Gebyret reduseres med 25 prosent av det totale gebyret for hver påbegynte uke over fristen.

Hvis ferdigattest ikke er gitt innen tre uker, kan bygningen tas i bruk.

 

Dersom man ønsker å gjøre om en fritidsbolig til en helårsbolig, er dette en søknadspliktig bruksendring, jf. Plan- og bygningsloven (pbl.) § 20-1 bokstav d. Det er derfor nødvendig å søke om dette til bygningsmyndigheten.

Søknad, prosjektering, utførelse og kontroll av bruksendring skal ivaretas av foretak med ansvarsrett.

Det er ulike tekniske krav for fritidsboliger og boliger, så ved en bruksendring må fritidsboligen oppgraderes til de tekniske krav som gjelder for bolig. 
Bruksendringen må være i tråd med kommunens planer, hvis det er i strid med arealformålet må det søkes om dispensasjon, jf. pbl. kapittel 19. Hvis man ønsker å tilbakeføre til bolig igjen, så kan ikke dette regnes med å bli godkjent. 

For mer informasjon om din eiendom finner du her: Bestille eiendomsinformasjon og kart - Kragerø kommune

Du kan også finne informasjon om dispensasjonssøknad her: Slik sender du byggesøknad - Kragerø kommune

En ferdigattest gis bare for bygg som det er søkt om, og som kommunen har gitt tillatelse til. Først bør du sjekke om huset eller bygget er så gammelt at det ikke var krav om byggetillatelse eller ferdigattest da det ble bygget. Alle byggesaker som er søkt om etter 1. januar 1998 må ha en ferdigattest før de kan tas i bruk. Dette gjelder både små prosjekter du gjør selv, og større prosjekter med profesjonelle firmaer.

Kommunen gir ferdigattest når de kan bekrefte at prosjektet er planlagt og utført i tråd med tillatelsen og plan- og bygningsloven.

Kommunen kan ikke gi ferdigattest for prosjekter som det ble søkt om før 1. januar 1998, i henhold til Plan- og bygningslovens (pbl.) § 21-10, femte ledd. 

Hvis du ønsker ferdigattest på et prosjekt som har hatt en ansvarlig søker (profesjonell), må det firmaet sende inn søknad om ferdigattest. 

Skjema for ferdigattest finner du her: 5167 - Søknad om ferdigattest

Enkeltturbiner og mindre vindkraftanlegg er søknadspliktige tiltak etter Plan- og bygningsloven (pbl.) § 20-1, og skal oppføres i tråd med loven og tilhørende forskrifter. Dette innebærer at den som skal føre opp anlegget må sende søknad til kommunen og få byggetillatelse før det etableres. 
Nærmere regler om søknad og byggesaksbehandling følger av byggesaksforskriften (SAK10). Forskriften med veiledning finnes på hjemmesiden til Direktoratet for byggkvalitet - Direktoratet for byggkvalitet. 

Liten vindmølle, vindkraftverk og frittstående solcellepanel er søknadspliktig etter pbl. § 20-1. Prosjektering og utførelse må alltid utføres av ansvarlig foretak.  
Hvis tiltaket betinger en dispensasjon, kan du finne mer informasjon om dette her: Slik sender du byggesøknad - Kragerø kommune.

Kommunen har et ansvar for å ivareta både lokale og nasjonale hensyn i byggesaker. 

Mange lurer på om det er nødvendig å søke om tillatelse for å montere solceller på egen bolig eller fritidseiendom. Solenergianlegg regnes som byggteknisk installasjoner og krever søknad, men installering og endring av slike anlegg i eksisterende bygg innenfor én bruksenhet eller branncelle regnes som enkle installasjoner og er unntatt søknadsplikt. Det er imidlertid noen ting som er viktig å undersøke før du setter i gang.

Du trenger ikke å sende byggesøknad når:

• Solcelleanlegget er i tråd med lovbestemmelser eller kommunens planer, samt tekniske krav.
• Fasadens karakter ikke endres vesentlig.

Tiltak er alltid søknadspliktig dersom:

• Bygget har avklart kulturminneverdi. Dette omfatter bygg som har formell vernestatus, enten gjennom fredningsvedtak eller at det er regulert til bevaring.
• Tiltaket vil komme i konflikt med bestemmelser eller intensjon i kommuneplan eller reguleringsplan.

Søknad på grunn av konkret vurdering:

I andre tilfeller enn de som er nevnt over, kan tiltaket være søknadspliktig. I noen tilfeller er det nødvendig at bygningsmyndigheten utøver et faglig skjønn for å avgjøre om tiltaket vil endre fasadens karakter. I følgende tilfeller må det konkret vurderes om det foreligger søknadsplikt:

• Bygget har kulturminneverdi som ikke er formelt avklart.
• Bygget det skal oppføres solcelleanlegg på er SEFRAK-registrert eller er et bygg som åpenbart har høy kulturminneverdi.
• Området har enhetlig karakter. Det vil si grupper av hus som er utformet med enhetlig arkitektonisk uttrykk.
• Bygget ligger i 100-metersbeltet langs sjø, jf. Plan- og bygningsloven (pbl.) § 1-8. Det må da søkes om dispensasjon. 
• Solenergianlegget monteres frittstående på tak eller fasade (ikke plant med fasaden eller takflaten).
• Bygget har fasaden mot offentlig rom og solenergianlegget vil bli synlig.
• Der det kan være fare for nedfall på offentlige arealer som gater, fortau og felles innganger. Solenergianlegget kan ha betydning for brannsikkerhet. F.eks. hvis anlegget etableres over flere bruksenheter. 

Dersom du må sende byggesøknad skal søknad, prosjektering, utførelse og kontroll ivaretas av foretak med ansvarsrett. Ansvarlig søker kan være en arkitekt, bygningsingeniør, tømrermester eller tilsvarende. 

• For mer informasjon om hvilke bestemmelser, som gjelder for din eiendom finner du her: Bestille eiendomsinformasjon og kart - Kragerø kommune
• Hvis tiltaket betinger en søknad om dispensasjon, kan du finne mer informasjon om dette her: Slik sender du byggesøknad - Kragerø kommune

Her er noen eksempler på tilpasning i forhold til byggets karakter:

Bildene som vises her er dårlig tilpasset og vil også være søknadspliktige:

Eksempler på monterte solcelleanlegg som er lite tilpasset, og vil endre byggets karakter og fasaden vesentlig, og passer dermed ikke alltid inn i eksisterende bygningsmiljø. Disse to eksemplene vil være spesielt negative i kulturlandskap eller et verneverdig område. Som f.eks. i Kragerø sentrum, Kil sentrum og Øya nær Kragerø sentrum.

Bildene som vises her er eksempler på god tilpasning i forhold til byggets karakter, som ikke nødvendigvis vil være søknadspliktig:

Eksempler på to hustak med montert solcelleanlegg, som er godt tilpasset byggets fasade. 

Skal du oppføre ny bolig på egen tomt, må du søke kommunen om tillatelse. Det betyr at tiltaket ikke kan settes i gang før tillatelse er gitt. Søknaden må utformes av et firma som har kompetanse til å gjennomføre en søknadsprosess (ansvarlig søker). Det kan f.eks. være en arkitekt, bygningsingeniør, byggmester eller lignende. I særlige tilfeller kan kommunen etter søknad gi deg personlig ansvarsrett. Det betyr at du gjennomfører tiltaket selv (er selvbygger). For å være selvbygger må du sannsynliggjøre at du er i stand til å utføre det arbeidet du har søkt om å få gjøre selv. 

For mer informasjon om hvordan du sender inne en byggesøknad, finner du her: Slik sender du byggesøknad - Kragerø kommune.