2.1 Driftsregnskapet

 

Overskuddsbegrepet i kommunalt regnskap er knyttet til budsjettet ved at man måler overskuddet slik:

Budsjett minus regnskap =overskudd/underskudd (eller mindreforbruk/merforbruk som er den korrekte betegnelsen i kommunal regnskapsterminologi). Årsbudsjettet blir gjennom året, hvis rapporteringen tilsier det, revidert pr 30.4 og 31.8 gjennom politiske vedtak. Et årsresultat nær 0 betyr altså at summen av inntekter og utgifter har vært som budsjettert siden budsjettet skal balansere.

 

 

Av en brutto omsetning i 2018 på over 966 mill. kr, ble resultatet for kommunen et mindreforbruk på 8,659 mill. som tilsvarer et budsjettavvik på 0,9 % målt mot brutto driftsinntekter.

Rådmannen vil i regnskapssaken for årsregnskap 2018, foreslå at årets mindreforbruk blir avsatt til disposisjonsfond.

Etter en eventuell slik avsetning og budsjettert bruk av fond med 5,66 mill i 2019, vil kommunens disposisjonsfond være på 33 mill. noe som vil utgjøre 3,6 % av kommunens budsjetterte brutto omsetning i 2019. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler en størrelse på disposisjonsfondet på 5 % av brutto omsetning for at kommunen skal ha en bærekraftig og sunn økonomi.

For 2019 er ytterligere 5,115 mill budsjettert avsatt til disposisjonsfond og som representerer det budsjetterte overskuddet i 2019.

HOVEDTALL FOR KOMMUNENS INNTEKTSFORUTSETNINGER (DRIFT)

 

Redegjørelse for vesentlige budsjettavvik 2018 mot regulert budsjett (avvik utover +/- 3 %)

Skatt og rammetilskudd må ses under ett da de gjensidig påvirker hverandre gjennom skatteutjevningen som er en del av rammetilskuddet. Samlede inntekter på 590 mill mot budsjettert 586,8 mill gir en merinntekt på 3,2 mill (0,5 %) i forhold til budsjett.

I denne forbindelse nevnes at gjennom 2. tertial ble skatt/rammetilskudd økt med 4,3 mill i tråd med signalene i statsbudsjettet 2019. Fra statsbudsjettet 2018 som budsjettet har sitt utspring fra, er skatt/rammetilskudd således blitt 7,5 mill bedre enn det opprinnelige budsjetterte.

 

Andre generelle statstilskudd

 

 

Av avviket skyldes 1,2 mill at det generelle statstilskuddet knyttet til næringsstøtte er budsjettert her, men regnskapsmessig inntektsført på næringsaktivitet under rådmannen. Resterende avvik 1 018 766 skyldes:

For mye budsjettert på integreringstilskudd flyktninger:      295 000 (totalt budsjettert tilskudd 34,7 mill)

For mye budsjettert på de samlede kompensasjonsordningene for skolebygg, omsorgsboliger og kirker:

723 000 (totalt budsjettert diverse kompensasjonsordninger 3 807 000)

 

Budsjettet skulle ha vært redusert på et tidligere tidspunkt som følge av det nedadgående rentenivået som påvirker kompensasjonsbeløpene.

 

Renteinntekter og utbytte

 

 

Avviket skyldes høyere gjennomsnittlig innestående på bankkonto samt noe bedre renteoppnåelse gjennom 2018 enn forutsatt. Større volum på Startlån har også bidratt positivt med 68 000 i forhold til budsjettert.

Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter

Avviket skyldes i hovedsak at vektet gjennomsnittsrente ved utgangen av 2017 bare økte til 1,63 % fra 1,6 % ved årets begynnelse, mot forutsetningene i budsjettet om en økning av budsjettrenten på vel 0,1 %. Senere låneopptak enn planlagt i 2017 er også med på redusere rentekostnaden.

Avsetning og bruk av bundne avsetninger

 

 

Når det gjelder bruk og avsetning av/til bundne fond, er denne anvendelsen i prinsippet utenfor kommunestyrets myndighet. Som de fleste kommuner, praktiserer ikke Kragerø kommune ustrakt budsjettering av bruk/avsetninger av/til bundne fond. Det vil derfor fremstå avvik mellom bokførte beløp og budsjetterte beløp.

Når det gjelder selvkostområdene praktiserer imidlertid Kragerø kommune budsjetteringer av avsetninger og bruk av bundne selvkostfond basert på budsjettkalkylene hver høst. Se mer om selvkost under Hovedtall for kommunalområder og budsjettområder.

 

HOVEDTALL FOR KOMMUNALOMRÅDER OG BUDSJETTOMRÅDER

 

 

Redegjørelse for vesentlige budsjettavvik 2018

(avvik utover +/- 3 % eller beløp utover 1 mill.)

 

Oppvekst:

Kommunalområde Samfunn hadde et mindreforbruk på kr 1 595 122 i 2018, noe som må ses i sammenheng med innsparingstiltakene som ble iverksatt gjennom 2018, basert på prognoser per 1. tertial. I forbindelse med prognosene for 2018 gjennom året (hensyntatt skisserte innsparinger), ble kommunalområdet tilført 900 000 ved 2. tertial for at budsjett og regnskap skulle være i balanse ved årets slutt.

Av mindreforbruket på 1,6 mill, kan 1,3 mill relateres til mindreforbruk i virksomheten Kompetanse og integrering. Dette skyldes høyere inntekter enn forutsett i budsjettet og det faktum at avdeling for enslige mindreårige ble avviklet tidligere enn planen. Det var endrede behov for denne gruppen som gjorde at rådmannen avviklet det døgnbemannede bofellesskapet, beboerne ønsket å flytte ut og behovet for oppfølgning ble som en følge av det tilpasset ungdommene.

For de øvrige virksomhetene under Oppvekst er det ikke vesentlige avvik, men utgjør til sammen et mindreforbruk på 300 000.

 

Samfunn:

Kommunalområde Samfunn hadde et mindreforbruk på 2,6 mill i 2018, noe som må ses i sammenheng med innsparingstiltakene som ble iverksatt gjennom 2018, basert på prognoser per 1. tertial. I forbindelse med prognosene for 2018 gjennom året (hensyntatt skisserte innsparinger), ble kommunalområdet tilført 1 380 000 ved 2. tertial for at budsjett og regnskap skulle være i balanse ved årets slutt.

Sosialtjenester har gjennom året bidratt med 2,9 mill i mindreforbruk i forhold til budsjettet og har fortsatt den positive trenden de siste årene med innsparinger i forhold til vedtatt budsjett. Kostratallene indikerer imidlertid at det det brukes mye på området Ytelse til livsopphold i Kragerø.

Mindreforbruket er for øvrig sammensatt slik:

 

8000 – 2760 – Kvalifiseringsordningen

 

 

Vi har de siste årene budsjettert med flere deltakere i kvalifiseringsprogrammet enn det vi faktisk har benyttet, dette har resultert i et betydelig underforbruk. Dette handler ikke om at vi ikke gir mennesker muligheter, men at vi har en rekke aktuelle tiltak for å hjelpe folk ut i arbeidslivet. Det er også viktig å se kvalifiseringsordningen opp mot ytelse til livsopphold (8000-2810). Begge ordningene er økonomisk sosialhjelp, men sosialhjelp betalt til deltakere i kvalifiseringsprogrammet legger til rette for et løp med mål om arbeid i større grad enn ytelse til livsopphold.

8000 – 2810 – Ytelse til livsopphold 

 

 

Vi endte opp med et overforbruk på økonomisk sosialhjelp, til tross for at den totale porteføljen vår ikke økte sammenlignet med 2017. 423 personer mottok økonomisk sosialhjelp i 2017, 424 personer i 2018. Det skal bemerkes at ungdomsporteføljen vår ble redusert i 2018 sammenlignet med 2017. Det betyr at vi fikk flere voksne sosialklienter i 2018 og dette er en brukergruppe som ofte har behov for mer stønad enn ungdom. Det skal videre presiseres at stønad per sak 2018 i snitt økte med 3.489 kr, totalt 1.479.336 kr mer i sosialhjelp enn 2017*. Årsakene til dette er sammensatt, men en av forklaringene henger sammen med antall barnefamilier og størrelse på stønad i hvert tilfelle. 109 personer med barn mottok i snitt 62.439 kr i 2017. I 2018 mottok 117 personer i snitt 68.960 kr. Vi brukte altså 762.957 kr mer på personer med barn i 2018 enn 2017.

Grunnen til at overforbruket ikke ble større var på grunn av store refusjonskrav når mennesker søkte f.eks. uføretrygd og mottok sosialhjelp i ventetiden på saksbehandling.

*Tallmaterialet er hentet fra fagsystemet VISMA Velferd og enkelte mindre avvik kan forekomme sammenlignet med regnskapstallene.

 

 

 

Byggdrift har et merforbruk på 1,1 mill som i hovedsak skyldes økte strømpriser og høyt strømforbruk i kommunale bygg i 2018 (800 000) samt noe merforbruk innen renhold (150 000) knyttet til noe høyere sykefravær. På boligutleie har det vært et merforbruk (250 000) knyttet til renovering av leilighet og reduserte leieinntekter i den forbindelse.

Økt besøk i svømmehallen etter renoveringen har gitt merinntekt (100 000).

Brann har et mindreforbruk på 3% (350 000) som skyldes at det tok lengre tid enn antatt å rekruttere til den nyopprettede brannforebyggende stillingen.

Veg og park har et merforbruk på 1,2 mill. som er knyttet til vintervedlikehold. Ekstra kostnader til brøyting og strøing, men også ekstra kostnader i etterkant av vinteren som reparasjoner av brøyteskader og asfalt, samt oppsoping av mengder med strøgrus.

Bygg og areal har et mindreforbruk på 5 % (150 000) som knytter seg i hovedsak til en bevilgning til antikvartjenester som ikke er benyttet.

Kultur har et merforbruk på under 1 %, tilsvarende 100 000, og relaterer seg til kinodrift, fritidstjenesten og aktiv omsorg.

Stab samfunn har et mindreforbruk på 1,6 mill. Dette skyldes at budsjettøkningen ved 1. tertial på kr 1 380 000 ble plassert her og ikke fordelt på virksomhetene samt at deler av innsparingstiltakene har materialisert seg på dette budsjettområdet.

 

Selvkost:

Selvkostområdet kan fra år til år slå ut på kommunens resultat på forskjellige måter. Oppstillingen under viser at utslaget på resultatet for 2018 er marginalt.

For å vurdere regnskap mot budsjett på selvkostområdene må bruk og avsetning til fond som føres under «inntektsforutsetningen» og ikke direkte på budsjettområdene Selvkost VARF og Selvkost Bygg og areal, vurderes. Denne analysen gjøres for å se i hvilken grad det samlede selvkostresultatet har innvirket på kommunens totalresultat.

Det drøftes ikke her at det kan variere innenfor selvkostområdene, da korrekt selvkost over tid blir ivaretatt gjennom budsjettlegging, etterkalkyle og nye budsjett på grunnlag av etterkalkyle, jf. noten om selvkost i regnskapet.

 

Samlet har selvkostområdene bare redusert kommunens mindreforbruk i 2018 med 90 819 i forhold til budsjettet.

2.2    Investeringsregnskapet

 

HOVEDTALL INVESTERINGSREGNSKAPET

 

 

Redegjørelse for vesentlige budsjettavvik 2018

Som det fremgår av tabellen er det regulerte budsjettet større enn det opprinnelige. Dette skyldes at ved årsskiftet blir ubrukte budsjettmidler pr 31.12 i det forrige året budsjettert på ny i det påfølgende året (rebudsjettert).

Da det opprinnelige årsbudsjettet for 2018 samt rebudsjetteringen av tidligere restbudsjettmidler langt oversteg sannsynlig oppnåelig investeringsnivå for 2018 (målt i november), ble investeringsbudsjettet for 2018 den 8. november (KST – nedskaleringer investeringsbudsjettet) redusert med 87,9 mill. for at regnskap og budsjett skulle være bedre i balanse ved årsskiftet.

Regnskapet viser selv med nedskaleringer pr 8.11.2018 en ubalanse mellom budsjetterte investeringer og utførte investeringer i anleggsmidler:

*knyttet til anleggsinvesteringene

Avviket mellom budsjett og regnskap er for stort. Gjennom tertialrapporteringene i 2019 samt budsjettarbeidet 2020-2023, vil det bli en prioritert oppgave å fordele vedtatte investeringsprosjekter på antatt år kommunen har kapasitet til å gjennomføre prosjektene. Samtidig vil det bli hensyntatt en bærekraftig utvikling på lånegjelden, jf. målene i vedtatt budsjettdokumentet 2019-2022, samt vedtatt handlingsregel knyttet til låneopptak.

Ubrukte lånemidler pr 31.12 i et regnskapsår bør ikke være for store og skal samsvare med differansen på budsjettert investeringer og faktiske gjennomførte investeringer

 

Det nedskalerte investeringsbeløpet på 87,9 mill. fra 8.11.2018 er vurdert prosjekt for prosjekt og lagt inn igjen i forsalget til investeringsbudsjettet for 2019. Vedtatte handlingsregler er hensyntatt. Vedtatt investeringsbudsjett for 2019 er på 134,9 mill hvorav selvkostinvesteringene utgjør 92,8 mill.

Budsjettavvik på investeringer:

Foruten problematikken knyttet til gjennomføringen av prosjektene drøftet i avsnittet foran, er det noen prosjekter i 2019 som har budsjettmessige overskridelser, og som omtales.

Noen av prosjektene har overskridelser i 2018 men har ytterligere budsjettmidler i 2019 og i noen tilfeller senere i økonomiplanperioden. Dette fremkommer med et budsjettall for 2019 og en kommentar i merknadsfeltet. Overskridelsen på disse prosjektene er på 5,7 mill., men er i hovedgrunnen «lån» av kommende budsjettmidler og skal ikke være et problem i forhold til eventuelle fremtidige overskridelser.

De øvrige prosjektene med overskridelser, 8,2 mill, må derimot finne sin finansielle løsning i 1. tertial 2019 og er en større utfordring som kanskje blir løst gjennom å forskyve andre investeringsprosjekter.

Å finansiere overskridelsen i regnskapet for 2019 uten ytterligere låneopptak, er for øvrig uproblematisk ettersom det er stort avvik mellom budsjetterte investeringer på 171 mill og gjennomførte investeringer på 118 mill.

 

 

INNTEKTER I INVESTERINGSREGNSKAPET

Inntekter i investeringsregnskapet er med på å finansiere det totale investeringsregnskapet, eventuelt blir det avsatt til fond hvis budsjettet tilsier det. Tabellen viser rene investeringsprosjekter hvor inntektene går med til å dekke det totale investeringsregnskapet.

Kommunens langsiktige finansielle investeringer er det ikke anledning til å lånefinansiere og må finansieres av andre inntekter i investeringsregnskapet eller av fond.

Oversikt over inntekter som har gått med til å dekke investeringer som ikke kan dekkes av lånemidler:

 

Øvrige finansielle investeringer:

I 2018 mottok kommunen ekstraordinært utbytte fra Kragerø Energi Holding AS med kr 43 597 184 som i sin helhet ble investert som utvidet aksjekapital i samme selskap. Dette er i tråd med eierskapsmeldingen fra 2017.