Flått er parasitter som tilhører edderkoppfamilien og lever av å suge blod fra pattedyr, fugler og krypdyr. På verdensbasis er det kjent 900 ulike flåttarter. Den vanligste flåttarten i Norge er skogflåtten (Ixodes ricinus), som er den mest relevante med tanke på overføring av sykdommer til mennesker. Skogflåtten gjennomgår fire stadier i sin livssyklus: egg, larve, nymfe og voksen. Alle stadier, bortsett fra egg, kan suge blod.
Hvor finnes flått?
Skogflåtten er utbredt over hele Europa, og i Norge finnes den hovedsakelig i kystområder fra Oslofjorden og nordover til Helgelandskysten. Den er også sporadisk til stede i innlandet og i Nord-Norge. Skogflåtten trives best på skyggefulle og fuktige steder med tett vegetasjon, som skog, åpne gressletter, hager og parker. Flåttsesongen strekker seg fra april til november, men skogflåtten kan være aktiv hele året dersom det er plussgrader ute.
Velkommen til flåttkart.no
For deg som ønsker å bidra til kartlegging av flått i Norge, er flåttkart.no et nyttig verktøy. Dette er en nettside hvor alle kan rapportere inn flåttobservasjoner på mennesker, kjæledyr eller andre dyr. Innsamlede data gir verdifull informasjon om den geografiske fordelingen av skogflått, sesongvariasjoner og risiko for flåttbitt i ulike områder.
Du kan rapportere flått som har bitt seg fast, eller flått som kryper på hud, klær eller pels. Det er også mulig å laste opp bilder av flåtten. Rapporteringen er anonym, og det lagres ingen persondata.
Et fellesskapsprosjekt
Flåttkart.no ble lansert i 2022 og har siden fått inn over 15 000 flåttobservasjoner (per mars 2025). Dette «citizen science»-prosjektet er finansiert av NorthTick, et interreg/EU-prosjekt under European Regional Development Fund og North Sea Region Program 2014–2020. Målet er å skape et interaktivt flåttkart for Norge basert på data samlet inn av fellesskapet.
Hvordan rapportere?
For å bidra kan du enkelt klikke på «Rapporter flått» på nettsiden flåttkart.no. På sikt håper prosjektet å gi befolkningen enda bedre informasjon om hvor det er mye eller lite flått i Norge.
Er flått farlig?
Selve flåtten er ikke farlig, men den kan bære ulike bakterier, virus og parasitter som kan føre til sykdom hos mennesker og dyr. De vanligste flåttbårne sykdommene i Norge er borreliose og skogflåttencefalitt (TBE). Risikoen for å bli syk etter et flåttbitt er lav, omkring 2 %, selv i områder med mye flått.
Borreliose
Borreliose skyldes borreliabakterier og er den vanligste flåttbårne sykdommen i Norge. Symptomer inkluderer et rødlig utslett som vokser utover bittstedet som oppstår 3–30 dager etter bitt. Dette er en mild infeksjon som bør behandles med antibiotika. Alvorlige former som nevroborreliose og borrelia artritt kan oppstå 1–2 måneder etter smitte og krever også antibiotikabehandling.
TBE
TBE er mer sjelden enn borreliose og skyldes et virus. Det finnes ingen behandling for denne sykdommen, men den kan forebygges med vaksinasjon. Sykdomsforløpet kan variere fra mildt til alvorlig.
Hvordan fjerne flått?
Bruk pinsett, flåttfjerner eller neglene for å fjerne flått. Ta tak i flåtten nær huden og dra den rett ut. Det er ikke farlig dersom deler av flåtten sitter igjen ved bittstedet.
Forebyggende råd
- Unngå områder med høyt gress og tett vegetasjon.
- Dekk til bar hud, spesielt på beina, når du går i flåttområder.
- Bruk flått- eller myggmiddel.
- Velg lyse klær for lettere å oppdage flått.
- Sjekk klær, hud og hodebunn nøye etter ferdsel i flåttområder.
- Fjern flått så raskt som mulig.
- Vaksiner deg mot TBE hvis du befinner deg i risikoområder og ofte får flåttbitt.
Viktig å huske
Skogflåtten er veldig liten og kan være vanskelig å oppdage. TBE-viruset kan smitte minutter etter at flåtten har bitt seg fast, mens borreliabakterien har en lav risiko for smitte de første 24 timene. Rask handling og forebygging er nøkkelen til å minimere risikoen for flåttbårne sykdommer.
Les mer her: Flåttsenteret – Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer