Som hovedregel er behandlingsfristen vår 3 uker for byggetiltak som er i tråd med regelverket, og 12 uker for mer omfattende saker. Dette betyr at enklere byggesøknader som oppfyller alle krav og ikke krever ytterligere tillatelser, vanligvis behandles innen tre uker. For mer komplekse saker, som kan inkludere dispensasjoner eller omfattende vurderinger, er behandlingsfristen tolv uker.

Kommunens behandlingsfrist

2 uker

• Forhåndskonferanser har i utgangspunktet en behandlingstid på to uker. Dette betyr at kommunen vanligvis vil behandle forespørsler om forhåndskonferanser innen denne tidsrammen. Imidlertid kan behandlingstiden være lengre i perioder med mange saker.

Mer informasjon om bestilling av forhåndskonferanse finner du her: Bestill forhåndskonferanse - Kragerø kommune

3 uker

• Igangsettingstillatelse
• Midlertidig brukstillatelse
• Ferdigattest
• Byggesøknader der alle vilkårene i Plan- og bygningsloven (pbl.) § 21-7 andre og tredje ledd er oppfylt
• Endringssøknader der alle vilkårene i pbl. § 21-7 andre og tredje ledd er oppfylt

12 uker

• Rammetillatelse
• Byggesøknader der alle vilkårene i pbl. § 21-7 andre og tredje ledd ikke er oppfylt
• Endringssøknader der alle vilkårene i pbl. § 21-7 andre og tredje ledd ikke er oppfylt
• Dispensasjon i byggesaker, som eks. dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbeltet (pbl. § 1-8)

Behandlingstid for klagesaksbehandling

Klage på plan- og byggesaksvedtak - Kragerø kommune

Hvordan beregnes behandlingstiden?

Behandlingstiden regnes i utgangspunktet fra vi mottar søknaden, dersom den er komplett. Ved mindre mangler regnes ikke tiden du bruker på å komplettere søknaden med i behandlingstiden. Dersom manglene er avgjørende for vår vurdering av søknaden, starter saksbehandlingstiden når all dokumentasjon foreligger.

Hva skjer hvis kommunen ikke overholder behandlingsfristen?

For byggesøknader med en 3-ukers frist, anses tillatelsen som gitt og tiltaket kan igangsettes dersom vi ikke har behandlet en komplett søknad innen fristen. Vær oppmerksom på at dette skjer på egen risiko, og du kan fortsatt motta mangelbrev, avslag eller anmodning om omprosjektering.

For byggesøknader med en 12-ukers frist, reduseres gebyret hvis vi ikke har behandlet en komplett søknad innen fristen. Gebyret reduseres med 25 prosent av det totale gebyret for hver påbegynte uke over fristen.

Hvis ferdigattest ikke er gitt innen tre uker, kan bygningen tas i bruk.

 

Dersom man ønsker å gjøre om en fritidsbolig til en helårsbolig, er dette en søknadspliktig bruksendring, jf. Plan- og bygningsloven (pbl.) § 20-1 bokstav d. Det er derfor nødvendig å søke om dette til bygningsmyndigheten.

Søknad, prosjektering, utførelse og kontroll av bruksendring skal ivaretas av foretak med ansvarsrett.

Det er ulike tekniske krav for fritidsboliger og boliger, så ved en bruksendring må fritidsboligen oppgraderes til de tekniske krav som gjelder for bolig. 
Bruksendringen må være i tråd med kommunens planer, hvis det er i strid med arealformålet må det søkes om dispensasjon, jf. pbl. kapittel 19. Hvis man ønsker å tilbakeføre til bolig igjen, så kan ikke dette regnes med å bli godkjent. 

For mer informasjon om din eiendom finner du her: Bestille eiendomsinformasjon og kart - Kragerø kommune

Du kan også finne informasjon om dispensasjonssøknad her: Slik sender du byggesøknad - Kragerø kommune

En ferdigattest gis bare for bygg som det er søkt om, og som kommunen har gitt tillatelse til. Først bør du sjekke om huset eller bygget er så gammelt at det ikke var krav om byggetillatelse eller ferdigattest da det ble bygget. Alle byggesaker som er søkt om etter 1. januar 1998 må ha en ferdigattest før de kan tas i bruk. Dette gjelder både små prosjekter du gjør selv, og større prosjekter med profesjonelle firmaer.

Kommunen gir ferdigattest når de kan bekrefte at prosjektet er planlagt og utført i tråd med tillatelsen og plan- og bygningsloven.

Kommunen kan ikke gi ferdigattest for prosjekter som det ble søkt om før 1. januar 1998, i henhold til Plan- og bygningslovens (pbl.) § 21-10, femte ledd. 

Hvis du ønsker ferdigattest på et prosjekt som har hatt en ansvarlig søker (profesjonell), må det firmaet sende inn søknad om ferdigattest. 

Skjema for ferdigattest finner du her: 5167 - Søknad om ferdigattest

Enkeltturbiner og mindre vindkraftanlegg er søknadspliktige tiltak etter Plan- og bygningsloven (pbl.) § 20-1, og skal oppføres i tråd med loven og tilhørende forskrifter. Dette innebærer at den som skal føre opp anlegget må sende søknad til kommunen og få byggetillatelse før det etableres. 
Nærmere regler om søknad og byggesaksbehandling følger av byggesaksforskriften (SAK10). Forskriften med veiledning finnes på hjemmesiden til Direktoratet for byggkvalitet - Direktoratet for byggkvalitet. 

Liten vindmølle, vindkraftverk og frittstående solcellepanel er søknadspliktig etter pbl. § 20-1. Prosjektering og utførelse må alltid utføres av ansvarlig foretak.  
Hvis tiltaket betinger en dispensasjon, kan du finne mer informasjon om dette her: Slik sender du byggesøknad - Kragerø kommune.

Kommunen har et ansvar for å ivareta både lokale og nasjonale hensyn i byggesaker. 

Mange lurer på om det er nødvendig å søke om tillatelse for å montere solceller på egen bolig eller fritidseiendom. Solenergianlegg regnes som byggteknisk installasjoner og krever søknad, men installering og endring av slike anlegg i eksisterende bygg innenfor én bruksenhet eller branncelle regnes som enkle installasjoner og er unntatt søknadsplikt. Det er imidlertid noen ting som er viktig å undersøke før du setter i gang.

Du trenger ikke å sende byggesøknad når:

• Solcelleanlegget er i tråd med lovbestemmelser eller kommunens planer, samt tekniske krav.
• Fasadens karakter ikke endres vesentlig.

Tiltak er alltid søknadspliktig dersom:

• Bygget har avklart kulturminneverdi. Dette omfatter bygg som har formell vernestatus, enten gjennom fredningsvedtak eller at det er regulert til bevaring.
• Tiltaket vil komme i konflikt med bestemmelser eller intensjon i kommuneplan eller reguleringsplan.

Søknad på grunn av konkret vurdering:

I andre tilfeller enn de som er nevnt over, kan tiltaket være søknadspliktig. I noen tilfeller er det nødvendig at bygningsmyndigheten utøver et faglig skjønn for å avgjøre om tiltaket vil endre fasadens karakter. I følgende tilfeller må det konkret vurderes om det foreligger søknadsplikt:

• Bygget har kulturminneverdi som ikke er formelt avklart.
• Bygget det skal oppføres solcelleanlegg på er SEFRAK-registrert eller er et bygg som åpenbart har høy kulturminneverdi.
• Området har enhetlig karakter. Det vil si grupper av hus som er utformet med enhetlig arkitektonisk uttrykk.
• Bygget ligger i 100-metersbeltet langs sjø, jf. Plan- og bygningsloven (pbl.) § 1-8. Det må da søkes om dispensasjon. 
• Solenergianlegget monteres frittstående på tak eller fasade (ikke plant med fasaden eller takflaten).
• Bygget har fasaden mot offentlig rom og solenergianlegget vil bli synlig.
• Der det kan være fare for nedfall på offentlige arealer som gater, fortau og felles innganger. Solenergianlegget kan ha betydning for brannsikkerhet. F.eks. hvis anlegget etableres over flere bruksenheter. 

Dersom du må sende byggesøknad skal søknad, prosjektering, utførelse og kontroll ivaretas av foretak med ansvarsrett. Ansvarlig søker kan være en arkitekt, bygningsingeniør, tømrermester eller tilsvarende. 

• For mer informasjon om hvilke bestemmelser, som gjelder for din eiendom finner du her: Bestille eiendomsinformasjon og kart - Kragerø kommune
• Hvis tiltaket betinger en søknad om dispensasjon, kan du finne mer informasjon om dette her: Slik sender du byggesøknad - Kragerø kommune

Her er noen eksempler på tilpasning i forhold til byggets karakter:

Bildene som vises her er dårlig tilpasset og vil også være søknadspliktige:

Eksempler på monterte solcelleanlegg som er lite tilpasset, og vil endre byggets karakter og fasaden vesentlig, og passer dermed ikke alltid inn i eksisterende bygningsmiljø. Disse to eksemplene vil være spesielt negative i kulturlandskap eller et verneverdig område. Som f.eks. i Kragerø sentrum, Kil sentrum og Øya nær Kragerø sentrum.

Bildene som vises her er eksempler på god tilpasning i forhold til byggets karakter, som ikke nødvendigvis vil være søknadspliktig:

Eksempler på to hustak med montert solcelleanlegg, som er godt tilpasset byggets fasade. 

Skal du oppføre ny bolig på egen tomt, må du søke kommunen om tillatelse. Det betyr at tiltaket ikke kan settes i gang før tillatelse er gitt. Søknaden må utformes av et firma som har kompetanse til å gjennomføre en søknadsprosess (ansvarlig søker). Det kan f.eks. være en arkitekt, bygningsingeniør, byggmester eller lignende. I særlige tilfeller kan kommunen etter søknad gi deg personlig ansvarsrett. Det betyr at du gjennomfører tiltaket selv (er selvbygger). For å være selvbygger må du sannsynliggjøre at du er i stand til å utføre det arbeidet du har søkt om å få gjøre selv. 

For mer informasjon om hvordan du sender inne en byggesøknad, finner du her: Slik sender du byggesøknad - Kragerø kommune.

Tiltakshaver er den personen eller juridiske personen som et tiltak utføres på vegne av. Dette betyr at tiltakshaveren er ansvarlig for å initiere og følge opp tiltaket, enten det dreier seg om bygging, endring eller riving av en bygning, eller andre typer tiltak som krever tillatelse fra myndighetene.

Tiltakshaveren har også ansvar for å sikre at tiltaket gjennomføres i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, og at nødvendige tillatelser og godkjenninger er på plass før arbeidet starter.

Ansvarlig søker er tiltakshavers representant overfor kommunen i byggesaker. Denne rollen innebærer flere viktige oppgaver og ansvar.

• Ansvarlig søker sørger for at søknaden om byggetillatelse er korrekt utført og inneholder alle nødvendige opplysninger.
• De koordinerer alle involverte parter som har ansvarsrett i prosjektet, og sikrer at alle krav og regler følges.
• Ansvarlig søker fungerer som bindeledd mellom tiltakshaver og kommunen, og håndterer all nødvendig kommunikasjon.
• De sørger for at tiltaket avsluttes med en søknad om ferdigattest når arbeidet er fullført.

Denne rollen er avgjørende for å sikre at byggeprosjekter gjennomføres i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

En kommuneplan er en overordnet arealplan som dekker hele kommunen. Alle kommuner har en kommuneplan, og denne revideres vanligvis hvert fjerde år. Kommuneplanen består av et kart som viser både nåværende og fremtidig arealbruk for kommunen, samt tilhørende bestemmelser som regulerer bruken av arealene.

Hvis eiendommen din ikke er regulert gjennom en detaljert reguleringsplan, er det kommuneplanen som bestemmer hvordan du kan utnytte eiendommen. Dette sikrer at utviklingen i kommunen skjer på en planlagt og helhetlig måte, og at det tas hensyn til både lokale behov og overordnede mål.

En reguleringsplan er et verktøy som brukes for å styre bruken av arealer innenfor et bestemt geografisk område. Planen består av et kart som viser det regulerte området, samt tilhørende bestemmelser som regulerer bruken av dette området.

Bestemmelsene i en reguleringsplan kan inneholde detaljer om hva slags bygninger som kan oppføres, hvor høye de kan være, og hvor mye av tomten som kan bebygges. Dette sikrer at utviklingen av området skjer på en kontrollert og planlagt måte, og at det tas hensyn til både miljømessige og samfunnsmessige faktorer.

Utnyttelsesgrad (u-grad) er et verktøy som planleggere bruker for å bestemme hvor mye som kan bygges i et område, og dermed avgrenser hvor mye du kan bygge på din eiendom. Utnyttelsesgrad kan angis på forskjellige måter, men vanligvis angis det som bebygd areal (BYA) eller bruksareal (BRA).

Hvis utnyttelsesgraden er satt til 30 % bebygd areal (BYA), betyr dette at 30 % av eiendommen kan bebygges, så lenge det ikke strider mot annet regelverk. Hvilken grad av utnytting som gjelder for din eiendom, fremkommer av reguleringsplan eller kommuneplan.

Mer informasjon og illustrerte eksempler kan du finne her: Regjeringens veiledning om grad av utnytting

Bebygd areal (BYA) er det areal som bygningen opptar av terrenget, inkludert bygningsdeler utenfor fasadelivet som har betydning for bruken av underliggende terreng. For mer informasjon se her: § 5-2. Bebygd areal (BYA) - Direktoratet for byggkvalitet

Bruksareal er alle målbare plan inne i bygningen, pluss åpne arealer med overbygg (som carport eller lignende). For mer informasjon se her: § 5-4. Bruksareal (BRA) - Direktoratet for byggkvalitet

Bruttoareal (BTA) er et begrep som brukes i matrikkelloven for å beskrive det totale arealet av en bygning, inkludert yttervegger. Bruttoarealet inkluderer alle etasjer i en bygning.

I byggesaker spør vi om det kan sendes inn informasjon om bruttoareal for registrering i matrikkelen. Dette er på grunn av at det i matrikkelloven er viktig for registering og verdiberegning av eiendommer. Det brukes blant annet ved eiendomsskatt, taksering og forsikringer. 

En eiendom anses som bebygd når eiendommen er bebygd med en bygning som er i størrelsesorden tilsvarende småhus (bolig).

Mønehøyde er et byggteknisk begrep som beskriver høyden til skjæringen mellom to skrå takflater. Dette betyr at mønehøyden måles fra bakkenivå (ferdig planert terreng) opp til toppen av taket der de to skrå takflatene møtes.

Mønehøyden er viktig for å sikre at bygninger holder seg innenfor de høydebegrensningene som er satt i reguleringsplaner eller kommuneplaner. Dette bidrar til å opprettholde en harmonisk og estetisk tiltalende bygningsmasse i et område.

Gesimshøyde er et begrep som brukes i byggteknisk sammenheng for å beskrive høyden til skjæringen mellom ytterveggen og takflaten på en bygning. Dette betyr at gesimshøyden måles fra bakkenivå (ferdig planert terreng) opp til der ytterveggen møter taket.

Hvis taket har et oppbygg eller en parapet som stikker mer enn 0,3 meter opp over takflaten, regnes gesimshøyden til toppen av dette oppbygget eller parapetet

Dersom du ikke kan oppfylle alle kravene i reguleringsbestemmelsene eller kommuneplanens bestemmelser, kan det søkes om dispensasjon fra disse punktene. Dispensasjon krever en grunngitt søknad. I henhold til plan- og bygningslovens kapittel 19 kan kommunen gi dispensasjon dersom visse vilkår er oppfylt.

Mer informasjon om dette kan du finne her: Slik sender du byggesøknad - Kragerø kommune

Med branncelle menes avgrenset del av en bygning hvor en brann i løpet av en fastsatt tid fritt kan utvikle seg uten å spre seg til andre deler av bygningen. 

Bygning som ikke skal brukes til beboelse betyr at bygningen ikke kan inneholde kjøkken, stue, soverom eller våtrom. 
Det vil si at bygningen kan brukes til bod, verksted, søppelskur, sykkelskur, garasje, carport, vedbod og dukkehus. Den kan også benyttes til hobbyverksted, atelier, lysthus, øvingslokale o.l., samt at den kan inneholde ladestasjon med nødvendige elementer for ladepunkter for elektriske kjøretøy.

Med lydområde menes en del av bygningen som må beskyttes mot støy fra andre deler av bygningen og fra utendørs kilder. Et lydområde kan være et rom eller en samling rom som brukes til et bestemt formål, f.eks. en bolig, sykerom på sykehus, gjesterom på hotell eller undervisningsrom.