BTI-modellen viser ansatte og familier hvordan vi samarbeider rundt enkeltpersoner på tvers av tjenester. Gjennom satsingen på Bedre tverrfaglig innsats (BTI) ønsker Kragerø kommune å sikre at alle som jobber med barn, unge og familier i vår kommune skal ha nødvendig kunnskap og verktøy til å oppdage tidlige tegn på sårbarhet, og å handle på en slik måte at familien får den hjelpen de trenger. Du kan lese mer om BTI-modellen her.

I noen tilfeller er samarbeid på tvers av tjenester nødvendig for å gi barnet eller ungdommen et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Det er det enkelte barn, ungdommen og familiens helhetlige behov som er avgjørende for om tjenestene har plikt til å samarbeide. 

I Kragerø kommune samhandler vi på individnivå på følgende arenaer:

• Tverrfaglig team
• H-team
• Ansvarsgruppemøter
• Beredskapsteam mot mobbing
• Samarbeidsmøter ute på enhetene

Rutiner for samhandling på tvers av tjenestene beskrives i BTI-modellen.
 

Kommunen og andre offentlige myndigheter har en plikt til å lytte til barn og unge, og å vektlegge det de sier når beslutninger som berører dem skal fattes. Dette fremmes blant annet i Grunnlovens §104, Barnekonvensjonens artikkel 12, samt i Opplæringsloven §10-2 og Pasient- og brukerrettighetsloven. Brukermedvirkning handler om at brukeren, enten det er et barn, en ungdom eller en familie, skal ha innflytelse på utformingen av tjenestetilbudet. Barn og unge skal involveres i saker som angår dem selv, og barnet har rett til å si sin mening i alt som vedkommer det. Barnets meninger skal vektlegges i samsvar med alder og modenhet.

Brukermedvirkning på individnivå innebærer at tilbudet barnet og familien får, skal tilpasses ut fra deres behov. For å oppnå dette er det en forutsetning at barnet og familien deltar aktivt i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak, og at de ses på som en likeverdig part i samtaler og i beslutninger som tas. Brukermedvirkning handler om å gi barnet eller ungdommen kontrollen over eget liv og egne utfordringer. BTI-veilederen viser hvordan foresatte og barnet/ungdommen i utgangspunktet alltid skal være en del av løsningen selv. Vi legger derfor stor vekt på at de kommunale tjenestene skal samhandle med de foresatte og barnet/ungdommen gjennom hele prosessen, og at de skal involveres på et tidlig tidspunkt. Foreldre kan også selv involvere kommunale tjenester dersom de er bekymret for egne eller andres barn. 

Prinsipper for brukermedvirkning på individnivå i Kragerø kommune:

• Snakk med barnet så tidlig som mulig, og gi mest mulig informasjon
• Barn skal høres direkte. Vurder behovet for særskilt tilrettelegging.
• Vurder hvor du/dere skal snakke med barnet. Dette kan være i barnehagen, på skolen, hjemme hos familien, på nøytralt sted, el.a.
• Vurder hvem som skal snakke med barnet, og avklar om barnet skal ha med seg noen i samtalen. 
• Legg til rette for at barnet eller ungdommen kan uttrykke seg fritt og ikke opplever det som en byrde. 
• Informasjonen må være tilpasset alder, modenhet og ev. funksjonsnedsettelse
• Vurder om det er behov for tolk, alternativ supplerende kommunikasjon el.l.
   

Ved bruk av BTI-veilederen sikrer man god evaluering på individnivå. Et svært viktig trinn på hvert nivå i veilederen er å evaluere tiltakene og hjelpen som gis sammen med familien. Etter at tiltak er prøvd ut skal det legges til rette for evaluering der alle involverte parter drøfter i hvilken grad tiltakene har ført til at barnets situasjon har endret seg. I denne evalueringen er barnets stemme viktig. På bakgrunn av evalueringen tas det en beslutning om videre oppfølging. 

-    Barnehage og skole
-    Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
-    Helsestasjonen
-    Barnevernet
-    Fysio- og ergoterapitjenesten
-    Psykisk helse og avhengighet
-    Koordinatortjenester og tjenestetildeling
-    Avlastning
-    Fastlegetjenesten
-    NAV
-    Kommunale fritidstilbud for barn og unge
 

For mer informasjon om de ulike tjenestene, se oversikt her.

For fullstendig oversikt over kommunale og ikke-kommunale tjenester og tilbud: Oversikt over tjenester og tilbud til barn, unge og deres familier.pdf (PDF, 404 kB)

Samhandling på tjenestenivå vil si å samarbeide uten at det er knyttet til en enkeltsak. Dette samarbeidet skal skje både for at hver tjeneste skal kunne ivareta sine egne oppgaver, og at andre tjenesteytere skal kunne ivareta sine oppgaver. Formålet med samhandlingen på dette nivået er også å legge til rette for et godt samarbeid på individnivå, og å styrke kommunens forebyggende arbeid.  

I Kragerø kommune samhandler vi på tjenestenivå på følgende arenaer: 

• Utvidet oppvekstteam
• Ledermøter kommunalområde Oppvekst
• Skoleledernettverk
• Rektormøte
• Barnehageledermøte
• SLT-samarbeidsmøter 
• Ungdomsteam
• Diverse samarbeidsmøter mellom tjenestene

Brukermedvirkning på tjenestenivå handler om å sikre kvalitet og tjenesteutvikling i samråd med tjenestebrukerne. Barn og unge skal få muligheten til å være med på å medvirke i utformingen av tjenestetilbudet i kommunen. I Kragerø kommune gjøres dette for eksempel gjennom Ungdomsrådet, elevrådene ved skolene, elevundersøkelser og Ungdata-undersøkelsen. Foresatte har mulighet til å påvirke gjennom FAU og SU i barnehager og skoler, foreldreråd og brukerundersøkelser.

Skal du involvere barn og unge i tjenesteutvikling? Se tips for gjennomføring i Barneombudet: Medvirkningshåndboka.
 

Rutiner for systematisk evaluering av kommunens tjenester står sentralt i BTI-arbeidet. Det er viktig å evaluere tjenestene vi tilbyr for å sikre gode tjenester som tilbyr riktig hjelp til riktig tid. Under følger eksempler på evaluering på tjenestenivå:

• Alle virksomhetene benytter et felles kvalitets- og avvikssystem (QM+).
• Evaluering av kommunens tjenester er tema på personal- og foreldremøter. 
• Kommunen gjennomfører ulike brukerundersøkelser, som pårørendeundersøkelsen.
• Evaluering skjer gjennom de enkelte virksomhetenes kompetanseplaner.
• Evaluering skjer også gjennom budsjettarbeid og arbeid med årsrapport og kvalitetsmeldinger.

En god barndom og en god oppvekst varer livet ut. Kragerø er et trygt og godt sted for alle barn og unge å bo og vokse opp. Trygge og omsorgsfulle voksne, følelse av tillit og tilhørighet i barnehagen, på skolen og fritiden gir barn og unge en god oppvekst.  

Foresatte har hovedansvaret for at barna har det bra og får en trygg og god oppvekst. De kommunale tjenestene skal være tett på og samarbeide med og for det enkelte barn og dets familie og sikre tjenester av god kvalitet. Frivilligheten og kommunale tjenester samarbeider for at barn og unge har sunne vaner, en aktiv hverdag og tar gode valg for fremtiden. Samordnet innsats på mange samfunnsområder er viktig for å motvirke og redusere konsekvensene av utfordringene barn og unge er stilt overfor. Sammen tar vi vare på hverandre.  

Kragerø har gode nærmiljøer, naturområder, møteplasser og et rikt og tilgjengelig fritidstilbud. Alle barn og unge gis mulighet til å påvirke, delta og være en del av fellesskapet uavhengig av utgangspunkt, etnisitet og funksjonsevne.  

Høy kvalitet i barnehager og skoler gir barn og unge ferdigheter og livsmestring slik at de er rustet til utdanning og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Barn og unge tilegner seg kompetanse som bidrar til bærekraftig utvikling i fremtidens Kragerø.  

Satsning på barn og unges utviklingsmuligheter gjennom gode tjenester, aktiv fritid og samskaping med barna selv, er en forutsetning for å lykkes med “det gode liv” for alle.

Vi skal:  

• Gi alle barn og unge kompetanse som gir et godt grunnlag for å mestre voksenlivet
• Arbeide systematisk for å gi alle barn og unge like muligheter, hindre utenforskap, med fokus på tverrfaglig hjelp, tett på og tidlig innsats
• Sikre alle barn og unge kontinuitet i opplæringen gjennom gode og forutsigbare overganger mellom barnehage, grunnskole og videregående skole.  
• Legge til rette for at alle barn og unge har muligheter til å delta i organisert og uorganisert fritidsaktivitet.
• Legge til rette for trygge bomiljøer, lekeområder og trafikksikkerhet.
• Sikre at barnas stemme blir hørt i lokalsamfunnet som deltagere i utviklingen av Kragerø  
• Øke bruken av digitale verktøy i opplæringen og utviklingen av tjenestene.
• Bidra til et mangfoldig utdanningstilbud i Kragerø.

(Kilde: Kommuneplanens samfunnsdel 2022-2034, s. 13-14).  

I Kragerø kommune har vi flere planer som handler om vårt arbeid med barn, unge og familier, som for eksempel:

• Kommuneplanens samfunnsdel 2022-2034
• Helhetlig plan for oppvekst (kommer 2025)
• Folkehelseplan (kommer 2025)
• Alkoholpolitisk handlingsplan 2024-2028
• Boligsosial handlingsplan 2018-2022
• Barn og unge i lavinntektsfamilier 2019-2022
• Handlingsplan for bekjempelse av vold i nære relasjoner 2012-2016
• Plan for integrering av flyktninger 2021-2025

Du finner alle vedtatte planer her. 

På kommunenivå har vi følgende administrative samhandlingsarenaer i Kragerø kommune:

• Kommunedirektørens ledergruppe: består av kommunedirektør, kommunalsjef Samfunn, kommunalsjef Oppvekst, kommunalsjef Støtte og utvikling, kommunalsjef Helse og omsorg. Ledergruppa møtes ukentlig og drøfter alle typer saker på et overordnet nivå.  
•  
• Politiråd: Politiråd skal samle og koordinere kriminalitetsforebyggende arbeid lokalt og iverksette kunnskapsrettede strategier og tiltak. Politirådet skal bidra til å styrke dialog og samarbeid mellom politi og kommune, ansvarliggjøre lokalpolitikere i det kriminalitetsforebyggende arbeidet, bedre informasjonsflyt mellom politi og kommune, og øke kunnskapen om kriminalitet og utrygghet og om bakenforliggende årsaker. Kommunedirektør, kommuneoverlege, SLT, politi, ordfører, utvalgsleder hovedutvalg for samfunn. Politiet informerer om hva de er bekymret for, hva ordfører/kommunen er bekymret for, statistikk. 2-3 møter pr. halvår. Informasjonsutveksling – tar med inn på de andre arenaene man er.  

Politiske samhandlingsarenaer som tar for seg saker som omhandler barn og unge er:

• Kommunestyret
• Ungdomsråd
• Hovedutvalg for oppvekst
• Råd for personer med funksjonsnedsettelser
• Innvandrerrådet 

Brukermedvirkning på kommunenivå handler om at innbyggerne skal ha innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet. Medvirkning fra innbyggerne er nedfelt i plan- og bygningsloven for å “sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser”, jf. §1-1. Samtidig anerkjenner kommunen at bare å tilfredsstille lovkravene ikke er nok for å nå ambisjonen i kommuneplanens samfunnsdel, «Sammen om fremtidens Kragerø». I beskrivelsen av kommunen som samfunnsutvikler fremgår det også følgende: «Vi skal bidra til å nå målene vi har satt oss gjennom samarbeid og samskaping mellom innbyggere, brukere, næringsliv, frivilligheten, politikere og ansatte».

Prinsipper for innbyggerinvolvering i Kragerø:

• Vi gjør ikke medvirkning bare for medvirkningens og lovens egen skyld. Tidlig og reell involvering bidrar til bedre planer, færre konflikter og effektiv gjennomføring av planene.
• I Kragerø skal vi involvere innbyggerne på rett tid i planarbeid, på en måte som innbyggere forstår og liker å delta på, og som kommunen kan nyttiggjøre seg av til å lage bedre planer.  
• Noen stemmer er sterkere enn andre. Derfor skal vi prioritere å engasjere de svakeste. Å tilrettelegge for de med størst behov forenkler også for alle andre (også kjent som inkluderende design og universell utforming).  
• Mange av utfordringene Kragerø står overfor kan ikke løses av politikere og administrasjon alene, men krever at innbyggerne faktisk ønsker å dra lasset i samme retning. Når innbyggerne får rom til å delta på egne premisser, er de raske på å foreslå løsninger de selv kan ta eierskap til.
• God kommunikasjon er en forutsetning for å involvere innbyggerne, og skal prioriteres i Kragerø. Folk må vite hva som skjer, når og hvorfor.
• Å skape engasjement for deltakelse og nærdemokrati tar tid. Derfor skal vi prioritere ressursene slik at vi bygger opp engasjement og overskudd til å delta. Vi skal unngå å lage skrivebordsskuff-planer som ikke munner ut i synlige resultater. Vi skal ha respekt for innbyggere som faktisk finner tid i en travel hverdag for å delta i medvirkningsprosesser.

(Kilde: Kragerø kommunes planstrategi).  

Med bakgrunn i analyse av ulik informasjon som kommunen henter inn, vil tjenester og tiltak bli evaluert på kommunenivå. Dette kan være: 

• Bruker- og medarbeiderundersøkelser
• Tertialrapporter
• Årsmeldinger
• Tilsyn
• Kvalitetsmeldinger