Har du barn i alderen 0-5 år og har en bekymring for barnet ditt, kan du ta kontakt med din faste helsesykepleier på helsestasjonen eller noen du er trygge på i barnets barnehage. Disse kan bidra med å kartlegge hva bekymringen dreier seg om, og ved ønske og behov kan de bistå med å koble på andre tjenester. Dette kan være fysioterapeut, lege, psykolog, PP-tjenesten, barnevern, BUP.  På helsestasjonen kan de også bidra med å hjelpe deg som forelder til å riktig hjelp, enten det dreier seg om foreldreveiledning, tilbud om psykisk helse-hjelp, eller annet.  Helsestasjonen og barnehagene har et tett samarbeid, og kan drøfte bekymringen sammen dersom foreldrene samtykker til det.  

Både barnehagene og helsestasjonen ønsker at foreldrene skal ha lav terskel for å ta kontakt ved bekymring!

Er du bekymret for at et barn eller en ungdom har utfordring med læring eller fag? Dette bør i første omgang tas opp i barnehagen eller på skolen – der fins det mye kompetanse på hva som skal til for å sikre god læring! Barn, unge og foresatte kan ta kontakt med pedagogisk leder (barnehage) eller kontaktlærer (skole) ved bekymring. Barnehagen eller skolen kan også ta videre kontakt med Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), som kan bidra med kartlegginger/tester og forslag til tilrettelegginger og/eller hjelpemidler. Familien kan også selv ta direkte kontakt med PPT. Er du over 15 år og i videregående opplæring, kan du ta kontakt med PPT i Telemark fylke gjennom din videregående skole. 

Se oversikt over kommunens tjenester og hvordan ta kontakt her.

Strever ditt barn med å tilpasse seg? Kommer det til uttrykk gjennom mye sinne og frustrasjon? Da er rådet å snakke med og følge utviklingen sammen med barnehagen/skolen, som videre kan etablere kontakt med Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) ved behov. PPT kan gjøre undersøkelser som hjelper foresatte og barnehagen/skolen å se utfordringene hos barnet. Om vanskene er omfattende rådes det til å be om møte med barnehagens/skolens tverrfaglige team for en bredere drøfting og oppfølging. 

Ved bekymring for nevroutviklingsforstyrrelse som autisme og ADHD kan man også kontakte fastlege. Fastlegen vil snakke med barnet og foreldrene og gjøre noen undersøkelser. Dersom fastlegen tror barnet har en nevroutviklingsforstyrrelse, vil det bli henvist videre til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for videre undersøkelser og eventuelt behandling.

Se oversikt over kommunens tjenester og hvordan ta kontakt her.

Er du barn eller ungdom og synes det er vanskelig å gå på skolen? Det er ikke så uvanlig. Mange barn og unge har perioder i livet hvor det å gå på skolen hver dag kan føles overveldende. Likevel er det sånn at hvis man er mye borte fra skolen, kan det bli vanskelig å komme tilbake igjen. Derfor er det viktig at du får hjelp til å finne ut av hva det handler om – hvorfor er det vanskelig å gå på skolen? Vi anbefaler at du snakker med noen om det så fort som mulig. Du kan snakke med foreldrene dine, noen på skolen, helsesykepleier eller helsestasjon for ungdom. Du kan også ta kontakt med fastlegen din hvis du ønsker det. Snakk med noen du er trygge på, og som kan hjelpe deg videre.   

Skolen har en plikt til å passe på at alle barn og unge har det trygt og godt på skolen. Derfor er det så viktig at både hjem og skole er raske med å samarbeide, prøve å finne årsaken og hjelpe barnet tilbake til en trygg og god skolehverdag. Er du foresatt og bekymret for ditt barns fravær? Da oppfordrer vi deg til raskt å ta kontakt med skolen, enten via kontaktlærer eller avdelingsleder. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har også samlet nyttig informasjon til deg som foresatt her: Bufdir: Hva kan du som forelder gjøre hvis barnet ditt ikke vil på skolen?

I Kragerø kommune har vi utarbeidet en plan for hvordan våre ansatte skal jobbe for å forebygge og følge opp skolefravær. Den finner du her: Forebygging og oppfølging av skolefravær.

Er du mellom 15 og 24 år, har du ingen skoleplass/lærlingplass, vurderer å slutte eller har sluttet på skolen? Da kan du også få råd og veiledning fra Oppfølgingstjenesten (OT) og NAV. Du kan ta kontakt med disse tjenestene selv, eller ved å ta kontakt med noen på videregående skole.  

Se oversikt over kommunens tjenester og hvordan ta kontakt her.

Psykisk helse handler om hvordan vi har det, hvordan vi føler oss og tenker om oss selv. De fleste opplever tunge perioder i løpet av livet. Når du eller noen du kjenner har det vanskelig er det viktig å ta tak i problemene så tidlig som mulig. Det beste rådet er å snakke med noen.  

I Kragerø kommune kan du ta kontakt med:  

• Helsesykepleier på skolen / videregående skole
• Helsestasjon for ungdom
• Rask psykisk helsehjelp (fra 16 år)
• Uteteam
• Helsestasjon for barn 0-5 år
• Jordmor (dersom du er gravid)
• Fastlegen din

Det finnes også en rekke hjelpesider og -telefoner du kan ringe anonymt.

Ansatte i barnehage og skole har egne planer og rutiner som skal sikre et trygt og godt miljø for alle barn og unge. Hvis du blir mobbet eller plaget er det viktig at du forteller det til en voksen. Du kan ta kontakt med læreren din, helsesykepleier, foreldrene dine, eller noen andre du kjenner som du stoler på. 

Se oversikt over kommunens tjenester og hvordan ta kontakt her.

Har du eller noen du kjenner problemer med rus eller kriminalitet? Kontakt helsesykepleier på din skole eller helsestasjon for ungdom for oppfølging, råd og veiledning.  

Kragerø kommune og politiet i Kragerø samarbeider om å forebygge rusbruk og kriminalitet blant barn, ungdom og unge voksne. Målet er at alle i kommunen vår skal få riktig hjelp til riktig tid, og at hjelpeapparatet samarbeider på tvers av tjenester. Politiet og SLT-koordinator er til stede på skolene i faste møter, og samarbeider med de andre tjenestene, som Uteteam og Kalas ungdomsklubb. SLT står for Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak.

Blå Kors har samlet mye nyttig informasjon om ungdom og rus på sine sider.

Se oversikt over kommunens tjenester og hvordan ta kontakt her.

For barn og unge som opplever vold, overgrep eller omsorgssvikt, er tiden avgjørende! Jo tidligere de får hjelp, jo bedre er framtidsutsiktene for barnet det gjelder. Det kan oppleves vanskelig å snakke med barn og ungdom om dette, men vi oppfordrer alle til å bry seg og stille de vanskelige spørsmålene ved mistanke om vold eller overgrep. Bruk gjerne verktøyet vårt som hjelp hvis du har mistanke om at et barn eller en ungdom blir utsatt for vold eller overgrep, eller selv ønsker hjelp:  Hva gjør jeg ved mistanke om vold og seksuelle overgrep mot barn (PDF, 152 kB).

Hvis du er bekymret for at et barn eller en ungdom har det vanskelig kan du melde fra til barnevernet. Du må ikke selv ha vært til stede eller sett det du er bekymret for, men du bør kunne identifisere kilden til informasjonen. Et rykte anses ikke som grunnlag for en melding.

Privatpersoner kan melde fra til barnevernstjenesten skriftlig eller muntlig, over telefon eller ved personlig oppmøte. Meldingen din kan også sendes anonymt. Offentlige instanser har plikt til å melde fra til barnevernstjenesten hvis de har grunn til å tro at et barn blir utsatt for grov omsorgssvikt.

Dersom du er usikker på om du skal melde bekymring til barnevernet kan du ta kontakt med oss for å få råd. Vi er tilgjengelige på telefonnummer 35966335, mandag-fredag kl. 8.30-15.30. Du kan også sende bekymringsmelding digitalt.