Akuttreaksjoner
Når man står i en krise, vil man oppleve at kroppen aktiverer alarmsystemene sine. Dette skal gjøre oss klare til å håndtere krevende situasjoner, og kalles gjerne frykt/flukt- reaksjoner. Avhengig av personlige egenskaper og graden av aktivering, vil man kunne oppleve en rekke fysiske og psykiske symptomer, som kommer av at kroppen overstrømmes av stresshormoner og signalstoffer. Disse reaksjonene kan være ubehagelige å stå i, men er en naturlig del av kroppens og hjernens forsvarsmekanismer. Med mindre disse reaksjonene varer over lang tid, eller blir unormalt sterke, kreves det ingen behandling for dette. De aller fleste reaksjoner vil være normalt, eksempler på vanlige akuttreaksjoner kan være:
- Hjertebank, rask pust, kvalme, svetting, svimmelhet, hodepine mm.
- Angstplager/sterk frykt
- Følelse av uvirkelighet
- Sterke følelser; Sinne, irritasjon, gråt, latter
- Gjenopplevelse av hendelsen/ «flashback»
- Dyp fortvilelse, grubling
De neste dagene
Det er naturlig at disse følelsene kan vare en god stund etter en krisehendelse. Det er samtidig naturlig at man over noen dager opplever at man går gradvis mer «inn og ut» av dette, og at følelsene varierer i intensitet. Det er viktig å tillate seg noen «pauser» fra aktiveringen, og vi anbefaler at du:
- Gjenopptar noen daglige rutiner; Tilpasset arbeid/skole, normaliser døgnrytme, sørg for at du får i deg mat og drikke.
- Ta imot hjelp og vær åpen om hvordan du har det.
- Gjør positive aktiviteter du vanligvis liker. Særlig fysisk aktivitet og frisk luft er bra.
- Kontakt med andre rammede; Om flere er rammet, kan det være til stor hjelp å snakke med hverandre. Forsøk å danne en felles forståelse av hendelsen.
- Informasjon er viktig, vær åpen om ditt behov for hva du trenger av informasjon om hendelsen.
- Vær forsiktig med bruk av alkohol og sentralvirkende medikamenter.
- Dersom dere er flere rammede i en husstand, arbeidsplass e.l., husk at alle reagerer ulikt. Noen trenger mye nærhet, mens andre trenger ro, engasjere seg i hverdagsaktiviteter eller annet. Forsøk å gi hverandre støtte, på tross av ulike behov!
Søvn
Selv om søvn er viktig for oss, er det naturlig og greit at man strever med søvnen de første dagene etter en hendelse. Dyp søvn er nødvendig for at hjernen skal kunne lagre informasjon i langtidsminnet, og dårlig søvn like etter en hendelse kan faktisk til en viss grad beskytte oss mot traumatiske minner. Dersom vanskene blir langvarige, eller blir uhåndterbart for deg, kan korttidsbehandling med medikamenter være aktuelt. Snakk med fastlegen din eller legevakt.
Barn
Barn som opplever sorg eller krise vil kunne reagere noe annerledes enn voksne. De vil ofte gå inn og ut av sorgen, både dyp fortvilelse og lek og latter er vanlig. Dette er både naturlig og viktig. Jo mindre barna er, desto mer avhengig er de av voksne for å kunne regulere reaksjonene sine. Noen gode råd for å ivareta barn i sorg og krise:
- Kroppskontakt er viktig for å dempe reaksjoner og frykt
- Sørg for at barna får pauser fra sorgen, det er helt i orden med en god film, litt TV spill, lek og aktivitet
- Barn har et stort behov for tilpasset informasjon. Barns fantasi vil ofte være verre enn virkeligheten, og de vil oftest få med seg når voksne holder tilbake informasjon.
- Vær tålmodig og observant. Barn vil ofte gi «små hint», og ikke alltid være tydelige på hvilke behov de har.
- Retur til skole eller barnehage: sørg for god informasjon, og gjør avtaler om hva som kan deles med de andre barna. Det er vanligvis lurt med rask retur til en tilpasset hverdag