Sentrumsplanen

Her vil du finne beskrivelse av Sentrumsplanen og en tiltaks- og handlingsplan av denne.

Sentrumsplanen omhandler det området som defineres som Kragerø sentrum. Dette området strekker seg fra Stilnestangen i nord, langs fjellfoten av Tangeheia, til Biørnsborgbakken, fjellfoten av Skriverheia, Løkkebakken, Biørneveien, Thomesheiveien, ned Langjordet til Smedsbukta i vest, videre på sørsiden av Skrubben, Gunnarsholmen og Øya og fra Galeiodden på Øya mot nord til utgangspunktet, Stilnestangen.

· Fastland: ca. 250.000 m2
· Øya: ca. 120.000 m2
· Gunnarsholmen : ca. 7.200 m2 · Til sammen: ca. 377.200 m2

Innenfor dette planområdet er det vedtatte reguleringsplaner for Prestebrua (1956), Løkkebakken (1965), Skrubben (1965), Panico (1977), Andølingen (1983), Barthebrygga (1986), Skrubben (1991) og Jernbaneområdet (1998). Videre vedtatt plan for Gunnarsholmen (1996), gatebruksplan for Kragerø sentrum (1998) og Strandpromenaden (1999).

Reguleringsplanene for Prestebrua (nye meieriet), Løkkebakken (veiplan), Skrubben (veiplan) og Panico (eldreboliger på Andølingen) er planer som på en måte er realisert eller fanges opp av senere planer og synes derfor å ha begrenset betydning. Disse planene utgår derfor i Sentrumsplanen.

Reguleringsplanene for Andølingen (bevaringsplan), Barthebrygga (bevaringsplan), Skrubben (seniorsenter/Munch brygge) og Jernbaneområdet (flere formål) er fortsatt aktuelle i planområdet og videreføres i Sentrumsplanen med mindre oppdateringer.

Planen for opparbeidelse av Gunnarsholmen ble vedtatt i 1996 og er langt på vei gjennomført. Problematikken om plasseringen av brygger for gjestehavn og fastboende ble overlatt til havnestyret som senere har besluttet å følge planforslaget. Dette vil si at gjestehavnen legges på østsiden (innsiden) av moloen til Gunnarsholmen og beboerhavnen på vestsiden (utsiden).

Gatebruksplan for Kragerø sentrum ble vedtatt i 1998 og er en del av den senere vedtatte trafikkplanen for Kragerøhalvøya. Planen legger opp til en begrenset biltrafikk i byen til fordel for fotgjengere. Problematikken om hvor den såkalte "øst-vest-forbindelsen" skulle tilrettelegges, i havneområdet eller i fjellet bak byen, ble avklart i forbindelse med det endelige vedtaket for trafikkplanen som forkastet forbindelse i havnebassenget. Dermed er det tunnelforslaget mellom Fermannsbakken og Theilertomta med tilhørende parkeringsanlegg og forbindelse til Utsikten og eventuelt Barthebrygga som er innarbeidet i Sentrumsplanen. Gatebruksplanen er forøvrig i sin helhet innarbeidet i Sentrumsplanen.

Gatebruksplanen viser også en sammenhengende gangforbindelse langs Blindtarmen, mellom Jernbanen og El Paso. Denne "Strandpromenaden" ble i 1999 vedtatt å være Kragerøs 2000 års prosjekt og inngår følgelig i Sentrumsplanen.

Ut over de nevnte, vedtatte planer og prosjekter har det i årenes løp fremkommet flere mer eller mindre interessante og spennende forslag til nyskapninger i Kragerø sentrum. Det er spesielt i havneområdene som engasjementene har vært størst, men mangelen på en overordnet plan for sentrum har som regel medført at initiativene har strandet etter komplekse lokaliseringsdiskusjoner. I forbindelse med arbeidet med Sentrumsplanen synes det derfor naturlig at slike lokaliseringsvurderinger blir videreført.


De viktigste sider ved Kragerø sentrum

Kragerø er en historisk by som fikk bystatus allerede i år 1666. Larvik i år 1671, Risør og Arendal i år 1723 og Porsgrunn i år 1807 for å trekke noen sammenligninger. Det var sjøfarten som var den viktigste næringsveien i Kragerø, og som byen ble tuftet på. Eksporten av trevirke fra de store innlandsskogene og importen av varer tilbake, gjorde Kragerø både betydningsfull og velstående. Beliggenheten og topografien var gunstig for byen, skjønt arealer til byutvidelser var begrensede. Det var nesten bare utfyllinger i sjøen som var mulige for nye landevinninger.

I begynnelsen av dette århundre skjedde det betydelige endringer for Kragerø. Sjøfarten gikk tilbake, og nye transportformer overtok. Det ble bygget jernbane til Kragerø, og store deler av byens sjøside ble forandret. Gammel bebyggelse ble revet og nye arealer ble opparbeidet med utfyllinger i sjøen. Det ble bygget ny dypvannskai med jernbanespor som kunne ta imot store skip, og det ble tilrettelagt for utpreget transport mellom skip og tog. Blindtarmen ble etablert, og den gamle byen som nærmest lå og speilte seg i sjøkanten, fikk nye arealer foran seg som skulle betjene tog og havnetrafikken, og som til å begynne med var ganske betydelig for Kragerø.

Nye endringer av transportformene medførte at jernbaneperioden i Kragerø bare ble 60 år, i 1989 var det slutt. Samtidig gikk transporten over dypvannskaia gradvis tilbake, og igjen fikk byens havnefront nye roller. Supermarked, restauranter, byggemarked og andre handelshus overtok etter sjøvirksomhetene. Jernbanearealet har fått nye kommunikasjonsfunksjoner. I 1994 ble arealet tatt i bruk til ny hovedvei med busstasjon, taxisentral, oppstillingsplass for ferger og parkeringsplasser. Fra å være et inngjerdet jernbaneområde rett i utkanten av sentrum, ble det med ett et åpent område som igjen ga byen kontakt med sjøen. Og det er kanskje i dette området potensialene til konstruktiv byutvikling fortsatt finnes. Mulighetene er mange, og beslutningene for bruken av området vil kunne prege byen i mange år.

Målsettingen

Målet med sentrumsplanen er å utarbeide et styringsverktøy som kan brukes til å bevare alt det positive som Kragerø har opparbeidet i tidenes løp, og legge forhold til rette for at byen også kan få en sunn og konstruktiv fremtid.

Kragerøs historie knytter seg til sjøen. Kystkulturen har preget byen i alle år, og disse røttene er viktig å ta vare på i fremtidsutviklingen av Kragerø. Tidene forandres, men kulturen må bevares. Et kulturløst samfunn går fort i oppløsning. Byens identitet og særpreg må føres videre, det er jo dette som har gjort Kragerø så attraktiv og tiltrekkende. Småbypreget, trangheten, variasjonene og overraskelsene er verdier som må videreføres. Men Kragerø må ikke stoppe opp eller konserveres, den må videreutvikles, men på byens egne premisser. Den må oppdateres, og det er særlig infrastrukturen som er blitt akterutseilt, for å forbli i det maritime. Spesielt trafikk- og parkeringsforholdene må på plass for å få til en sunn utvikling av byen. For at tettstedet Kragerø skal henge med i den generelle samfunnsutviklingen, må det være en plikt at både den politiske og administrative ledelse sørger for at infrastrukturen til en hver tid er oppdatert og dermed kan ta imot eventuelle nye utfordringer, nærmest på strak arm. Men for at Kragerø i tillegg skal være et attraktivt samfunn, må det også satses på at det finnes gode og varierte arbeidsmuligheter, tilgjengelige boliger og velplasserte boligtomter, gode skole-og oppveksttilbud for barn og unge, og ikke minst, gode kultur-, fritids-og rekreasjonsmuligheter. Alle disse fire forholdene må prioriteres like høyt. Dette vil kunne bidra til å stimulere den næringsvirksomheten som byen allerede har, og trekke til seg nye funksjoner som byen kan ha nytte av. Arealene til nye knoppskytinger i byen er begrensede, men det er igjen langs havnefronten at mulighetene synes å være til stede. En utvikling langs sjøsiden vil dessuten kunne bidra til at byen igjen får nærkontakt med sjøen, noe som gikk tapt da jernbanen kom til Kragerø.

Potensialene for Kragerøs fremtidsutvikling er store, men vi må spille kortene våre både fornuftig og riktig for å oppnå de beste resultatene. Beliggenheten og topografien har vært raus med Kragerø, og tiden viser oss at også fjellet bak byen kan ha store muligheter til nye landevinninger for sentrum. De tekniske mulighetene blir stadig bedre, kun fantasien setter grenser.

Sentrumsplanen definerer områder som er historisk betegnende eller har en naturlig avgrensning innenfor planområdet. De forskjellige områdene beskrives og vurderes i sammenheng, og fremstilles som en helhetlig og overordnet plan for hele Kragerø sentrum.

HOVEDBYEN :

Hovedbyen omfatter det gamle sentrum, fra kirken i nord, Skriverheia og Løkkebakken i vest, Barthebrygga i sør og havnebassenget mot øst. Innenfor dette området finnes nesten alle forretninger i byen og brorparten av offentlige kontorer. Her er byens eneste hotell, flere restauranter og andre typiske sentrumsfunksjoner. Det er lite av såkalte grønne innslag og trafikk-og parkeringsforholdene må betegnes som dårlige, særlig om sommeren. Tilgjengeligheten er forholdsvis god fra nord og nærmest elendig fra sør.

Anbefalinger :

Sentrum gjøres "bilfri" ved å etablere sentrumstunnelen med innslag fra Theilertomta og Fermannsbakken med forgrening til Utsikten og eventuelt Barthebrygga. Samtidig tilrettelegges parkeringsplasser i fjellet bak byen med fotgjengerutganger til Theilertomta, Torvet, bunnen av Løkkebakken og Fermannsbakken. Tilgjengeligheten for hele sentrum vil dermed bli betydelig forbedret.

Kragerø Eiendom A/S har fremmet ønske om å etablere parkeringsanlegg i fjellet bak Kirkegaten 14 og 16, i bunnen av Løkkebakken, noe selskapet mener også kan kombineres med den planlagte øst-vest forbindelsen med tilhørende parkeringstunnel. Dette prosjektet vurderes å være særdeles interessant, og er derfor vurdert som et positivt bidrag i Sentrumsplanen.

Theilergården på Theilertomta ble i sin tid revet for å gi plass til parkeringplasser kombinert i et eventuelt nybygg. I den dengang heftige rivningsdebatten gikk Riksantikvaren sterkt inn for at tomten skulle bebygges med et miljøtilpasset nybygg. Nybygget er aldri realisert, men parkeringen er etablert. Senere planlegging har ved flere anledninger foreslått at fjellet bak Theilertomta er egnet til parkeringshall og innslag for en såkalt øst-vest tunnelforbindelse. Eieren av Theilertomta er innforstått med disse planene og har vært imøtekommende til forslagene. I øyeblikket har eieren under planlegging et parkeringshus på Theilertomta som vurderes å være et kjærkomment bidrag til en forbedring av parkeringsforholdene i sentrum. Videre synes planene å være i tråd med de opprinnelige ønskene for tomta og ikke minst i forhold til den foreslåtte øst-vest tunnelen, og er derfor innarbeidet i Sentrumsplanen.

Plasser i sentrum som Jens Lauersøns plass, Carl Hansens brygge, ved Rådhuset, Teknisk Etat og Badehustomta bør redusere parkeringen vesentlig, og erstattes med parkeringsplasser i fjellet. Dermed kan disse eksterne plassene rustes opp med islett av grøntstrukturer og andre miljøtiltak. Badehustomta bør dessuten prioriteres for barn. Parkeringsplassene på Kirketomta, ved fergekaia og noen i havneområdet bør opprettholdes, da det er viktig ikke å sentralisere parkeringen, men tilrettelegge den på flere steder, fortrinnsvis langs sentrumsperiferien. Av samme grunn bør også parkeringen på Barthebrygga og Øya opprettholdes.

Byen bør gjøres "grønnere", og det er spesielt i havneområdet, langs Blindtarmen, at behovet synes iøynefallende. Containere kan med fordel vike litt plass for nye grøntstrukturer.

Trær i sentrumsområdet kan ikke felles eller beskjæres uten at særlige grunner dokumenteres skriftlig i søknad til kommunen. Dersom trær tillates felt, skal det plantes nye trær i byområdet som erstatning. Verdifulle eller karakteristiske trær skal fredes eller bevares.

Torvet er byens storstue, og måten torvet presenteres på har stor signaleffekt på hvordan hele byen blir oppfattet. Det er derfor spesielt viktig for vårt omdømme at torvet ikke forsøples av juggel, feilparkerte biler og "bevisstløs" reklameskilting, selv om dette også gjelder for hele byen. Det er Jernbanetorvet som er byens handelstorv og markedsplass inntil andre handels- og markedsplasser er etablert. På sikt skal Jernbanetorvet omgjøres til kunstpark med beplantninger og lekeapparater for barn.

Bebyggelsen må tilstrebes å opprettholde sin historiske originalitet. Dette medfører at bebyggelsen i størst mulig grad tilføres til sitt opprinnelige stiluttrykk. Vår tids stiluttrykk er selvfølgelig også bidragsberettiget i Kragerøs bygningsmiljø, men kravet til tilpasning og utforming må vektlegges høyt.

Området mellom Theodor Kittelsens vei og Lauersøns bakke, samt smauet og fasadene i Stines bakke, og "J ernbanebygget" er i Sentrumsplanen lagt ut til nye bevaringsområder.
Det er viktig at de forskjellige virksomhetene i byen er varierte og attraktive. Konglomeratet kan være berikende, og et allsidig tilbud tiltrekkende for fellesskapet.

Privat og offentlig virksomhet i sentrum med islett av boliger og rekreasjonstilbud er forhold som bør få høy prioritet i det fremtidige Kragerø. En ytterligere utnyttelse av den bestående bygningsmassen synes mulig og kan gi verdifulle bidrag til utviklingen i sentrum.

 

Byen har igjen ypperlige muligheter til å knytte seg nærmere til havnefronten. Det er spesielt området langs dypvannskaia som peker seg ut som nye byutviklingsarealer, nettopp fordi det på en naturlig måte kan knoppskytes ut fra det bestående sentrum. Det bør etableres ny bebyggelse som knytter seg til det bakenforliggende gamle bysentrum og ikke minst, eksponeres mot sjøen på en måte som får Kragerø tilbake til havnen. Aktivitetene i dette området må gjøres frodige og attraktive, nesten som et lite "Aker Brygge", i Kragerø- målestokk. Her bør det kunne utvikles private og offentlige tilbud med høy standard og gjerne med boliger helt ut til sjøsiden, men som likevel ivaretar allmennhetens interesser. Et intensivt offentlig kulturtilbud synes å kunne få en fantastisk plassering i dette området, men dette er et spørsmål om prioriteringer.

 

Nye landevinninger for byen har fremkommet ved utsprengning av fjell og utfyllinger i sjøen. Mulighetene for ytterligere utfyllinger i sjøen er etter hvert begrenset, men i forlengelse av dypvannskaia mot nordøst, ved fergekaia og for eksempel ved El Paso -Victoria Hotel synes det med fordel å la seg realisere. Utfyllinger i sjøen må utføres med varsomhet fordi endringer i sjøsonen kan medføre at det gamle bysenteret får uheldige avstander til sin opprinnelige struktur. Det er viktig å ta vare på denne strukturen, og at byens nærkontakt med sjøen blir videreført på de nye utfyllingsarealene i sjøen. Det skal legges stor vekt på utforming, detaljering og kvalitet på alle arbeider langs sjøfronten. Ved enhver utfylling i sjøen skal nødvendige tiltak med hensyn til fornminner utføres.

I Kragerø er det litt begrepsforvirring mellom gjestehavn og handlebrygger. En tradisjonell gjestehavn anlegges vanligvis i litt rolige områder, mens handlebryggene befinner seg nærmere det pulserende bysenteret. I dette tilfelle, ved dypvannskaia, synes det riktig å legge hovedvekten på handlebrygger, erstatningsbrygger for fergekaihavna, sightseeingbåter og en mindre andel av noe større skipsanløp ytterst på kaia. Større skip og for eksempel flåtebesøk bør henvises til andre brygger utenfor sentrum, og da er det Kirkebukta som peker seg ut og bør tilrettelegges for dette.

KIRKEBUKTA :

 

Etter at hovedinnkjøringen til Kragerø ble anlagt på det tidligere jernbaneområdet, har området i Kirkebukta nærmest blitt liggende brakk. Riktignok har det dekket behov for transport av gods til skjærgården, parkeringsplasser for Tangen Verft og langtidsparkering om sommeren. Kirkebukta har i tidens løp blitt utfylt for å oppnå nye landarealer. Den siste større utfyllingen var i forbindelse med anleggelsen av hovedveien som var ferdig i 1994. På grunn av dybdeforholdene menes det å være minimale muligheter for ytterligere landevinninger med mer utfylling i Kirkebukta, slik at sjøfronten mer eller mindre må sies å ha funnet sin naturlige begrensning. Arealet er i dag i underkant av 5 mål med en kystlinje på ca 280 meter. Beliggenheten er strategisk i forhold til sjøen og tilgjengeligheten fra land, og nærheten til byens sentrum må betegnes som attraktiv. Området, etter at jernbanen ble nedlagt og fikk nye funksjoner, har på en måte overtatt den rollen som dypvannskaiområdet hadde for byen tidligere med frakt, transport og sjørelaterte virksomheter.

Anbefalinger :

Reguleringsplanen for Jernbaneområdet, som ble vedtatt i 1998, inneholder også Kirkebukta. Føringene som reguleringsplanen har lagt, menes fortsatt å være aktuelle i forhold til Sentrumsplanen, men detaljene for arealdisposisjonene må justeres. Endringene er følgende :
1. Ytre Strandvei fjernes. Kragerøveien (Stilnesbakken) føres frem til og tilkobles RV-38 ved tunnelen. Den nye rundkjøringen skal detaljutformes sammen med Vegvesenet, og alle kommunens intensjoner må forsøkes opprettholdt.
2. Folkehjelpstomta avsettes til parkeringshus/boliger. Tomta tilkobles RV-38 ved tunnelen.
3. Området mot sjøen i Kirkebukta skraveres som kombinasjonsformål offentlig/næring/bolig
4. Dypvannskaia utgår.

Trafikkforholdene i området er nylig etablert og vurderes som gode. Det bør likevel vurderes om noen av trafikkfunksjonene som for eksempel parkering, buss-og taxitilbudet kan tilrettelegges i fjellet under Andølingen for dermed å frigi nåværende utearealer til andre formål.

Sjøfronten i Kirkebukta avrettes og opparbeides med brygger som kan ta imot skipsanløp. I området mot Stilnestangen må Tangen Verfts behov ivaretas.

Arealet på land, på sjøsiden av innfartsveien, bør primært tilrettelegges for byens sjørelaterte og ikke-sentrumstypiske virksomheter, da nåværende dypvannskai foreslås bebygget med nye sentrumsfunksjoner. Kirkebukta bør derfor erstatte den rollen som dypvannskaia tidligere har hatt. Dette er også i tråd med tidligere vurderinger av området, og spesielt i forbindelse med reguleringsplanarbeidet som første gang ble vedtatt i 1993. Den gang uttalte fylkesmannens planseksjon, fylkeskonservatoren og vegvesenet følgende, og som i denne sammenheng fortsatt vurderes å være riktig :

"Vi fraråder på det sterkeste å legge detaljhandel og annen slik virksomhet i Kirkebukta, da et slikt tiltak ville bli løsrevet fra sentrum. Den beste løsningen vil være å ha disse utvidelsesmulighetene i sammenheng med sentrum borte på kaia, og flytte dypvannskaia til Kirkebukta. En får småbåtene og folk inn til sentrum, og de tunge virksomhetene i utkanten, men fortsatt med visuell kontakt, slik at en ser denne type næringsvirksomhet som en del av Kragerø." Videre ble det uttrykt særdeles stor skepsis til en eventuell etablering av bensinstasjon mot sjøen, og det ble derfor foreslått andre plasseringer utenfor sentrumsområdet.

Apropos etablering av bensinstasjon i Kirkebukta, vedtok kommunestyret at det ikke skulle etableres bensinstasjon i Kirkebukta. Derimot menes det å være behov for en bensinstasjon i sentrumsområdet, og det foreslås at dette vurderes nærmere i forbindelse med tunnelinnslaget i Fermannsbakken. Et slikt serviceanlegg i fjell synes å kunne bidra med nyskapning og uproblematiske ekspansjonsmuligheter. Dette vurderes også å være en strategisk god beliggenhet i forhold til den fremtidige sentrumstrafikken og parkeringstilbudet i byen.

Som alternativ til den overstående, foreslåtte arealbruken mot sjøsiden kan det også tillates boligbebyggelse, og om hensiktsmessig i kombinasjon med de ovenfor beskrevne formål. Videre synes det mulig å etablere terrassert boligprosjekt i fjelldalen mellom Kirkebukta og Bekkedalsveien.

Den nåværende parkeringen for Tangen Verft opptar i dag en del av området i Kirkebukta. Denne parkeringen er det mulig å tilrettelegge andre steder uten at dette vil forringe parkeringsfasilitetene for verftet. Det er spesielt langs gamle Kragerøveien og på Stilnestangen at dette synes mulig.

Sommerparkeringen i Kirkebukta vurderes å beslaglegge for mye verdifullt kystrelatert areal og bør derfor søkes tilrettelagt andre egnede steder utenfor sentrumsområdet eller i et sentrumsnært fjellanlegg.

 

Sjøveisfrakt av gods synes å ha en naturlig landtilknytning i Kirkebukta og deler av denne bør derfor inngå i de fremtidige disposisjoner uten at dette må beslaglegge store deler av området. Det er derfor nødvendig å lokalisere deler av dette transportbehovet til andre steder utenfor sentrumsområdet.

Bebyggelse i Kirkebukta bør fortrinnsvis tilrettelegges for transportkrevende og sjørelaterte virksomheter som også kan oppnå god tilknytning til veinettet. Området bør ikke bebygges i så stor grad at det begrenser byens plassbehov for skipsanløp, og etableringer må gi muligheter for fleksibel bruk av utearealene. Havnemyndighetenes interesser bør derfor i stor grad influere på bruken av dette området.

Totalt er arealene i Kirkebukta og ved dypvannskaia temmelig like store.

Området mellom Biørnsborgparken og tomta der Folkehjelpa holder til, omreguleres til boligområde med underliggende parkeringshus. I dette området bør det kunne utvikles spennende bebyggelse, gjerne også på et lokk over hovedveien for å få kontakt med sjøen. Videre er det muligheter til å knytte dette sammen med bebyggelse opp fjellsiden, mellom Kirkebukta og Bekkedalsveien. Sentrumsplanen legger forholdene til rette for å ta i bruk dette området til nye formål, uten at noen formål har pekt seg klart ut. Utfordringen må være å la kreativiteten slå ut i full blomst for å få utnyttet dette på en kreativ måte.

Brannstasjonen og kommunens verkstedsbygg har i dag forholdsvis trange kår i Kirkebukta. Dersom kommunen finner det formålstjenlig å flytte disse funksjonene utenfor sentrumsområdet, vil arealene i Kirkebukta kunne disponeres til nye sentrumstiltak.

Generelt bør Kirkebuktaområdet tilføres trær og annen vegetasjon. For øvrig må holdningen til grøntstrukturer i området være sammenfallende med sentrumsområdet

.

BIØRNSBORGPARKEN - OMRÅDET :

Etter bybrannen i 1886 lå den gamle Bonewie-løkka som "et hæslig Parti midt inde i Byen". Det var bare restene av skorsteiner som vitnet om den tidligere bebyggelsen i området. Det nylig gjenoppståtte "Forskjønnelsesselskapet for Kragerø" gikk i 1892 i gang med å anlegge park på denne løkka utenfor Biørnsborg som derfor fikk navnet "Biørnsborgparken". Fra før var det bare Schweigårdsparken som bidro med grøntområder innenfor Kragerø sentrum. Etter hvert ble det også opparbeidet parkmessige anlegg omkring selve parken, og i 1916 ble fontenen som i dag står på torvet erstattet med den nåværende Bjørnefontenen av Gustav Vigeland som ble gitt som gave til byens 250 års jubileum av utflyttede Kragerøfolk. Parken har vært et yndet samlingssted for mange aktiviteter i årenes løp, og fra parkens tidligere overdekte paviljong har mang en musikkopplevelse og tale blitt fremført. I dag har de fleste av de aktivitetene som parken hadde, blitt overtatt av andre og nye steder i byens sentrum som Gunnarsholmen, Torvet , Jens Lauersøns plass, Jernbanetorvet og Stadion, for å nevne noen. Biørnsborgparken ligger på en måte forlatt tilbake og preges nok av at tidene forandres og at bilen har overtatt både omkring og i parken.

Bebyggelsen i området har også i hovedsak blitt oppført etter bybrannen i 1886 med unntak av Biørnsborg, nåværende politistasjon. Etter brannen ble alle hus oppført i mur og er av den grunn både særpregede og bevaringsverdige for området. Bebyggelsen er stort sett store boliger, men med Kragerø Biograf fra 30-åra som et annerledes tilskudd i miljøet.

Anbefalinger :

Har Biørnsborgparken i dag utspilt sin rolle ? Spørsmålet kan virke provoserende og meningsløst, men er det en kime av mening i det likevel ? Vi tar sjansen på å ta diskusjonen opp.

Kragerø Biograf er en av byens tyngre kulturinstitusjoner, men det er en kjensgjerning at infrastrukturen omkring er svært dårlig. Det er spesielt parkeringstilbudet som er utilstrekkelig og som dermed kan være hemmende for en fleksibel bruk av biografen. Likeledes er det andre institusjoner i området som også benytter seg av det samme parkeringstilbudet.

Vi drister oss derfor til å foreslå at det bør vurderes om parken kan opprettholdes men med et underliggende parkeringsanlegg og med alle trær omkring parken bevart. Biønsborgparkens rolle som park bør gjenreises i et åpent midtpunkt innrammet av boliger og andre bygninger og samtidig bidra til en god løsning for bilparkering til nærområdet.


BARTHEBRYGGA ,THOMESHEIA OG SKRUBBEN :

Barthebrygga, Thomesheia og Skrubben er blant de eldste boligområdene innenfor Kragerø sentrum. På Barthebrygga ligger sogar noen av byens eldste patrisierhus og området er derfor regulert til bevaring. Noen av eiendommene har båthus som bidrar til å sette preg på denne gamle bydelen. Det er ikke mer enn 8 hus på Barthebrygga pluss en næringseiendom, en sjøbod og noen båthus langs sjøsiden. Thomesheia er også en gammel bydel, men med mindre og mer konsentrert bebyggelse enn på Barthebrygga, til sammenligning rundt 60 boliger. Deler av bebyggelsen har dessuten stor antikvarisk betydning. En større industrivirksomhet og et forsamlingshus er i dag også en del av Thomesheia. Skolesenteret, eller byskolen, kneiser over byen fra sin høye beliggenhet på Thomesheia. Skrubben har endret mye av sin gamle opprinnelse. Deler av boligmassen er erstattet av store industri-og institusjonsbygg, og hele sjøfronten preges av en intensiv arealutnyttelse. Området sett under ett lider av et særdeles overbelastet og forsømt veinett. Tungtransport til og fra industribedriftene og byens handelsfunksjoner er på ingen måte forenlig med boligområdene som må betjene dette stadig voksende behovet for transport. Det var i dette området Edvard Munch fant roen til å utføre noen av sine største kunstverk for 80 år siden, en ro vi i dag vanskelig kan formidle til de mange som ønsker å se det sted kunstneren elsket.

Anbefalinger :

Kragerø er bygget opp på sjøfarten og den virksomheten den førte med seg. Til alle tider har byen opprettholdt en god blanding av store og små virksomheter som har bidratt til et rikt og høyst oppegående samfunn. Det har alltid vært viktig for Kragerø å ha nærliggende næringsbedrifter i tilknytning til byen og de mange boligområdene omkring. Korte avstander fra bolig til arbeidsplass har opp gjennom tidene vært et av Kragerøs fortrinn og gitt kvaliteter som har vært en styrke for byen. Ethvert samfunn bør bygge på sin tradisjon og sin identitet, men det er nødvendig med fornyelser for å holde denne strukturen i hevd. En god blanding av arbeidsplasser, boliger, oppveksttilbud og fritidsaktiviteter er alle elementer som må prioriteres høyt for å opprettholde et attraktivt småbysamfunn, men en ubalanse i denne strukturen kan fort skade helheten, og det spørs vel om vi ikke befinner oss der nå.

Det er viktig med nærliggende arbeidsplasser i tilknytning til boligområdene, og dette må derfor opprettholdes, men det synes innlysende at industriutviklingen i dette området nå har nådd sitt metningsnivå for lenge siden. Veinettet som skal betjene transportbehovet, både for industrien og byen for øvrig, har ikke blitt oppgradert og har medført at det i dag er overbelastet. Det er derfor på høy tid å tilstrebe løsninger til forbedringer som en høyt prioritert oppgave. En avlastning av trafikkmengden, spesielt over Thomesheia som det største boligområdet, er nødvendig. Den vedtatte gatebruksplanen for sentrum gir muligheter for en bedre trafikkløsning både for Thomesheia og Skrubben. Ved å kanalisere brorparten av trafikken til og fra Skrubben via den planlagte tunnelforbindelse i fjellet bak sentrum, vil Thomesheia kunne skjermes vesentlig, mens trafikkmengden langs Barthebrygga sannsynligvis blir opprettholdt som i dag. Den vesentligste trafikale flaskehalsen ved denne omleggingen er på det trange området ved det gamle fergeleiet på Barthebrygga, men dette kan utbedres forholdsvis greit ved hjelp av en veiutvidelse mot brygga. En slik omlegging av veisystemet menes å gi denne bydelen et brukbart og fremtidsrettet tilbud med forholdsvis enkle men nødvendige midler. Løsningen er dessuten såpass fleksibel at den lar seg videreutvikle i fjell.

Men kanskje det viktigste bidraget til en begrensning av trafikkbelastningen i området vil være å finne andre og egnede lokaliseringer av den virksomheten som i dag er på Skrubben. Det er allerede foreslått en flytting til kommunens næringsområde på Fikkjebakke, men det nye området som er under planlegging mellom Dalane og Kammerfossveien synes også å være ideelt. Området er på 150-200 mål, med god tilknytning til riksveinettet og ikke minst med nesten like lange avstander mellom bedrift og boliger for de ansatte som bedriften har i dag.

Skrubben vurderes å være et meget attraktivt og viktig næringsområde, men det er nødvendig at infrastrukturen til området forbedres og at virksomheter som befinner seg der ikke påfører veinettet og nærområdet store trafikkbelastninger, spesielt av tungtransport.

Industriområdet på Skrubben er i dag forholdsvis stort, og en fremtidig oppdeling synes derfor logisk. Det vil også være rimelig og naturlig at deler av nåværende industriområde kan bruksendres til boligformål som tilskudd i eksisterende boligmiljø i området.

Bebyggelsen på Thomesheia er hovedsakelig gammel og homogen boligbebyggelse og blir av den grunn karakterisert som et fremtidig bevaringsverdig område.

Skolesenteret består i dag av gamle bygninger med små og trange utviklingsmuligheter. Det bør derfor vurderes om det en gang i fremtiden er fornuftig å flytte skolen til andre steder og dermed frigjøre skoleområdet til andre formål som for eksempel boliger og eller næringsvirksomheter.

For å gjøre dagens skolesenter sikrere med hensyn til barns skolevei, må det etableres gang- sykkelvei eller fortau langs østsiden av Løkkebakken, mellom banktrappa og Theilerkleiva.

ØYA OG GUNNARSHOLMEN :

Øya er primært et av byens nære boligområder med i overkant av 150 boliger. Det finnes i tillegg noen mindre verkstedbedrifter og servicevirksomheter som vurderes å være kjærkomne tilskudd av arbeidsplasser for området, og gode representanter for det hovedsakelige maritime miljøet på Øya. I tillegg er friluftsområdet på Veten, Sjøbadet og til dels badeplassen på Galeiodden viktige rekreasjonstilbud, ikke bare for byens egen befolkning, men også for mange andre som kommer på besøk. Den gamle bebyggelsen, spesielt ut mot Sjøbadet og ytterste del av Galeioddveien, er boligområder av stor maritim og antikvarisk betydning.

Gunnarsholmen var fra 1881 til 1962 industriområde med jernstøperi som hovedgeskjeft. Etter at kommunen overtok holmen i 60-åra til kommunalt friområde har den gradvis blitt utbygget til formålet. I 1996 ble Gunnarsholmplanen vedtatt og er i dag på det nærmeste gjennomført. Gundersholmen Kystfort er restaurert og er en pryd for både holmen og byen.

Anbefalinger :

I prinsippet bør Øya bevares som den er. Blandingen av boliger, næringsvirksomheter, rekreasjonstilbud og nærhet til gode oppveksttilbud er nesten som tatt ut av læreboken for gode byområder. Likevel synes det mulig å fremme et par forslag på nye tiltak som menes å gi ytterligere positive kvaliteter for miljøet på Øya.

Det finnes ikke mange formelle bevaringsplaner i Kragerøs boligområder, men på Øya er det bebyggelsen mot Sjøbadet og ytterste del av Galeioddveien som så absolutt kvalifiserer til det og er derfor lagt inn som nye bevaringsområder. Likeledes er området til Jens Lauersøns legat nytt bevaringsområde.

Østre Øyas ansikt mot byen preges i dag av en uryddig sjøfront. Spesielt i området rundt Gierløffs plass bør det vurderes tiltak som både kan bidra til forskjønnelse av området og ikke minst en annen utnyttelse. I dag brukes området hovedsakelig til småbåtopplag og bilparkering. Dersom denne bruken kan finne andre lokaliseringer, synes området å ha et stort potensiale for boligbebyggelse. Det er nettopp attraktive boliger og boligtomter innenfor sentrumsområdet som det synes å være et meget stort behov for i Kragerø.

Behovet for parkeringsplasser for Kragerø sentrum er stort, og parkeringsplassen på Gierløffsvei har et større betjeningsområde enn bare for Øya. Det er derfor viktig at denne parkeringen blir opprettholdt inntil andre lokaliseringer kan fremskaffes for eksempel i et fjellanlegg på Øya. Dette vil kunne frigi arealet til andre formål, og da er det igjen boliger som peker seg ut.

Øybrua er til tider ganske trafikkert og problematisk, spesielt for fotgjengere. En "u tposing " på hver side midt på brua vil kunne gjøre brua mer fotgjengervennlig og bidra til hyggelige utsiktsplasser med benker og oversikt over et av de mest småbåttrafikkerte områdene i det indre havnebassenget. En ytterligere forbedring vil være å bygge fortau på utsiden av brua, for eksempel på den ene siden.

Gunnarsholmen er allerede en "perle"o for byen, men mulighetene for ytterligere forbedringer er likevel til stede. En fullstendig gjennomføring av den vedtatte Gunnarsholmplanen vil kunne heve holmen til også å bli "kystens perle". Beliggenheten i forhold til byen, havet, utsikt, sol og opplevelser er ganske enkelt unik. Med forholdsvis beskjedne og kreative tiltak som for eksempel å oppgradere moloen til holmen med lamper og en liten bro på midten kan miljøkvalitetene ytterligere høynes. Mulighetene for å utbedre yttersiden av holmen med sikte på rekreasjon og badeliv er også elementer som bør vurderes nærmere. Gundersholmen Kystfort er så absolutt bevaringsverdig.

KONSEKVENSER

Økonomiske konsekvenser

De forskjellige tiltakene som denne sentrumsplanen legger opp til er av svært varierende omfang. Noen av tiltakene er offentlige og andre private. De økonomiske konsekvensene er derfor på det nåværende stadie særdeles vanskelige å kartlegge, og det bør derfor vurderes i forbindelse med det eventuelle videre arbeidet med hvert enkelt tiltak.
Administrative konsekvenser

Kommunestyret vedtok Sentrumsplanen i møte 14. juni 2001. Administrasjonen må deretter videreføre Sentrumsplanen med det sikte å få innholdet i planen realisert. Interessenter som allerede har gjort henvendelser, og andre som har ventet på endelig vedtak av planen i forbindelse med utbygningsområder etc., må kontaktes eller inviteres til videre engasjement. Alle innkomne henvendelser må etter en gitt tidsfrist vurderes og behandles politisk.

Interessenter som vil formidle "p ilotprosjekter" i miljø- og energimessig sammenheng bør spesielt inviteres til å delta i utbygging av områder i Kragerø sentrum.

Andre konsekvenser
En gjennomføring av Sentrumsplanen vurderes å ha stor betydning for den fremtidige utviklingen av Kragerø som tettsted og by, og dermed også konsekvenser for kommunens fremtidige plass i kommune-Norge.

 

Sentrumsplanen omhandler det området som defineres som Kragerø sentrum. Dette området
strekker seg fra Stilnestangen i nord, langs fjellfoten av Tangeheia, til Biørnsborgbakken, fjellfoten av Skriverheia, Løkkebakken, Biørneveien, Thomesheiveien, ned Langjordet til Smedsbukta i vest, videre på sørsiden av Skrubben, Gunnarsholmen og Øya og fra Galeiodden på Øya mot nord til utgangspunktet, Stilnestangen.

· Fastland: ca. 250.000 m2
· Øya: ca. 120.000 m2
· Gunnarsholmen : ca. 7.200 m2 · Til sammen: ca. 377.200 m2




Denne tiltaks- og handlingsplanen er et konsentrat fra Beskrivelsen til Sentrumsplanen slik den ble endelig vedtatt av kommunestyret i møte 14. juni 2001. Det er de viktigste elementene til "nyvinninger" innenfor planområdet som i det følgende blir gjengitt i "kortversjon" :


GENERELLE OPPLYSNINGER.

1. Gatebruksplanen, som ble vedtatt i 1998, er lagt inn i Sentrumsplanen. Siktemålet i denne planen er "e n bilfri by" og begrensning av trafikken over Thomesheia som oppnås ved å etablere en sentrumstunnel med parkeringsanlegg i fjellet bak byen, mellom Fermanns- bakken og Theilertomta, med senere forgreninger til Utsikten og eventuelt Barthebrygga. Dette vil kunne frigjøre plasser som Badehustomta til park og sentrumslekeplass for barn, foran Rådhuset, Samfunnssektoren og Carl Hansens brygge til grøntstrukturer som i dag disponeres hovedsakelig til parkering. Jernbanetorvet som i dag er handelstorv vil kunne frigis til kunstpark med beplantninger og lekeapparater for barn. Parkeringsplassene på Kirketomta, ved fergekaia, og noen i havneområdet bør opprettholdes, da det synes riktig ikke å sentralisere parkeringen for sentrum i for stor grad. Likeledes bør parkeringen på Barthebrygga og Øya opprettholdes inntil alternative plasser er tilrettelagt for eksempel i fjellanlegg.

2. Sentrumsplanen har også med to private parkeringsanlegg som er under planlegging. Det ene i fjellet bak Kirkegaten 14/16 og det andre et parkeringshus på Theilertomta.

3. I Kirkebukta, ved Folkehjelpstomta, er det ønskelig å etablere parkeringshus med ovenpåliggende boliger og med adkomst fra planlagt rundkjøring ved Kragerøtunnelen. Dette punktet utdypes videre under senere avsnitt om Kirkebukta.

4. Byen gjøres generelt "grønnere" men spesielt i havneområdet, langs Blindtarmen og i Kirkebukta.

5. Trær i sentrumsområdet kan ikke felles eller beskjæres uten at særlige grunner dokumenteres skriftlig til kommunen. Dersom trær tillates felt, skal det plantes nye trær i byområdet til erstatning. Verdifulle eller karakteristiske trær skal fredes eller bevares.

6. Forsøpling av vårt visuelle miljø må forhindres. Bevistløs reklameskilting, villparkering og avfall generelt gir byen ganske enkelt et feil omdømme. Torvet og plassene er sårbare

7. Bebyggelsen bør opprettholde sin historiske originalitet, men vår tids stiluttrykk er selvfølgelig bidragsberettiget med krav om tilpasning og god utforming. Ved enhver utfylling i sjøen skal nødvendige tiltak med hensyn til fornminner utføres.

8. Byens forskjellige virksomheter må tilstrebes variasjon og attraktivitet. Blandingen av private og offentlige formål med islett av boliger ogrekreasjonstilbud må prioriteres høyt. En ytterligere utnyttelse av bygningsmassen kan gi verdifulle bidrag til utviklingen i byen.

Biblioteket bør lokaliseres til sentrum og dermed frigjøre nåværende bibliotek utenfor byen til andre formål, for eksempel boliger.

HOVEDBYEN (det gamle sentrum og kaiområdet)

9. Havneområdet peker seg spesielt ut som nye byutviklingsarealer. Ved den nåværende dypvannskaia legges det til rette for nye byfunksjoner som knytter seg til det gamle, bakenforliggende bysenteret og eksponeres mot sjøen på en måte som kan få Kragerø tilbake til havnen. Her bør det kunne utvikles private og offentlige tilbud med høy standard og gjerne med boliger helt ut til sjøsiden, men som likevel ivaretar allmennhetens interesser. Et intensivt kulturtilbud synes å kunne få en fantastisk plassering i dette området, men dette er en av mange muligheter. Her åpnes det for kreative innspill. Deler av bebyggelsen kan oppføres i 3 etasjer. Området er i dag på ca 5.6 da. med bygninger.

Utfyllinger i sjøen vil kunne øke arealene i dette området ytterligere. En forlengelse av dypvannskaia mot nord og en igjenfylling mot fergekaia, vil kunne øke arealene med bortimot 3 da. En ytterligere utvidelse mot Bryggasenteret til trafikkformål med islett av beplantninger er også mulig.

For øvrig bør utviklingen av området ved dypvannskaia ses i sammenheng med utviklingen av området i Kirkebukta.

10. Det gamle Jernbanearealet disponeres nå hovedsakelig til trafikkformål. Noe av dette, som for eksempel parkering, buss-og taxitilbudet, menes med fordel å kunne tilrettelegges i fjellanlegg, for eksempel under Andølingen, for dermed å frigjøre arealer til andre formål. Det er tradisjonelle sentrumsformål som er nærliggende, men ethvert kreativt forslag, gjerne i privat regi, synes å ha gode muligheter i dette området.

11. Området ved Victoria Hotel endres. En utvidelse av hotellet kan utføres mot sjøen med utfylling i havnebassenget. Dermed kan området mellom hotellet og El Paso åpnes og gjenskape noe av Rådhusets tidligere kontakt med sjøen. Dette området gjøres grønnere.

12. Det er vedtatt nye bevaringsområder i Sentrumsplanen mellom Theodor Kittelsens vei og Lauersøns bakke, smauet og fasadene i Stines bakke og "Jernbanebygget".


KIRKEBUKTA ( nordlig området mot sjøen).

13. Arealet for kombinasjonsformål mot sjøen er i dag i underkant av 5 da. med en kystlinje på ca 280 meter. Ved å fjerne Ytre Strandvei, som vedtatt, og knytte Kragerøveien (Stilnesbakken) til riksveien i en ny rundkjøring ved Kragerøtunnelen samt avrette kystlinjen, vil disponibelt areal kunne bli ca 6,5 da. I tillegg kan det bygges molo mot et utenforliggende skjær. Område må gi landveis adkomstmulighet til Tangen Verft.

Området kan nyttes til flere formål innenfor offentlig og privat virksomhet. Ny bebyggelse kan tillates oppført i 3 etasjer. Deler av området kan også gi muligheter for boligbebyg -gelse som videre kan tilknyttes et mulig boligprosjekt på vestsiden av riksveien via et lokk over veien. Dette området kan eventuelt videreføres opp dalsøkket mot Bekkedalsveien utenfor planområdet. Mulighetene for utradisjonelle og spennende prosjekter er til stede.

Utviklingen av Kirkebukta må ses i sammenheng med utviklingen ved dypvannskaia nær sentrum. Ved en konsentrert bebyggelse ved dypvannskaia anbefales det at Kirkebukta utvikles med sjørelaterte og ikke-sentumstypiske virksomheter. Bensinstasjon kan ikke etableres på dette arealet men anbefales lokalisert til Fermannsbakken, for eksempel i tilknytning til tunnelinnslaget til sentrumstunnelen.

14. Kirkebukta bør også tilrettelegges for mindre skipsanløp og utearealer må derfor etableres for dette.

15. Sjøveisfrakt av gods bør hovedsakelig finne lokaliseringer utenfor planområdet, men et begrenset tilbud synes det naturlig å opprettholde - alt i forhold til de andre virksomheter.

16. Parkering for Tangen Verft tilrettelegges fortrinnsvis i området ved Stilnestangen.

17. Området vest for hovedveien, mellom Biørnsborgparken og Folkehjelpstomta, er som tidligere beskrevet vedtatt å utvikles til parkeringshus med ovenpåliggende boliger.

18. Brannstasjonen og kommunens verksted kan med fordel flyttes, og dermed frigjøres tomten til nye næringsvirksomheter som tilknyttes Kirkebukta området.


BIØRNSBORGPARKEN (området nord-vest i planen).

19. Biørnsborgparken skal opprettholdes men kan med fordel integreres mer i kulturtilbudet i området. Et underliggende parkeringsanlegg vil kunne bidra til bedre tilgjengelighet for hele området. Trærne omkring parken skal bevares.

20. Deler av eksisterende bebyggelse og uteanlegg er bevaringsverdig.


BARTHEBRYGGA, THOMESHEIA OG SKRUBBEN (området syd-vest i planen).

21. Nåværende industriområde på Skrubben må endres for å redusere tungtrafikken i området. Dette kan gjøres ved at nåværende virksomhet blir erstattet med mindre transportkrevende virksomheter og at deler av området gjøres om til boligformål.

22. Trafikken i området vil ytterligere kunne begrenses ved å etablere vedtatt sentrumstunnel med parkering i fjellet. Utvidelse av veien ved det gamle fergeleiet på Barthebrygga, som vedtatt, vil redusere flaskehals.

23. Skolesenteret kan vurderes flyttet, for dermed å frigi området til for eksempel boliger og eller næringsvirksomheter. Langs østsiden av Løkkebakken, mellom banktrappa og Theilerkleiva, etableres gang-sykkelvei eller fortau som vedtatt.

24. Bebyggelsen på Thomesheia blir fremtidig bevaringsområde.




ØYA OG GUNNARSHOLMEN.

25. Gierløffs plass er i dag opplagsplass for båter og parkeringsplass for biler. Ved å lokalisere dette til andre steder kan området frigjøres til boligområde. Ytterligere utfyllinger i sjøen vil kunne bidra til at dette område kan bli særdeles attraktivt. Ved nyetableringer må det utarbeides reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Området er i dag privat.

26. Parkeringsplassen ved Gierløffsvei opprettholdes inntil parkeringen for eksempel flyttes til et nærliggende fjellanlegg. Dette vil kunne frigjøre plassen til andre formål, som beboelse.

27. Bebyggelsen mot Galeiodden, Sjøbadet og Legatet gjøres til nye bevaringsområder.

28. Øybrua bør trafikksikres med nytt fortau langs vest og utsiktslomme på midten.

29. Gunnarsholmen videreutvikles i henhold til vedtatt plan. Badeplassen prioriteres, og ytterligere forskjønnelser med nye lamper og en liten bro på midten av moloen vil heve "Perlen" betraktelig. Utfyllinger og utbedringer på yttersiden mot sør med sikte på rekreasjon og badeliv vil også være positive bidrag.

30. Gundersholmen Kystfort blir bevaringsområde.

KONTAKT OSS

Tlf.35 98 62 00
Faks:35 98 34 60
Legevakt:35 98 05 05

post@kragero.kommune.no

Besøksadresse:

Rådhusgata 5
3770 Kragerø

Postadresse:

Pb. 128, 3791 Kragerø

Org. nr. 963 946 902