Hva er basebarnehager?
Vet ikke om basebarnehager er bra for barna
I de største byene bygges det stadig flere basebarnehager, og forsker Monica Seland er bekymret fordi man ikke vet om denne typen barnehage er bra for de minste barna.
Barnehage | 26.10.2010 | Av: Paal M. Svendsen
Norges største barnehage, Sophies hage, er en basebarnehage. (Foto: Anne Lise Flavik
Ingen begrensninger
Seland som er førsteamanuensis ved Dronning Mauds Institutt i Trondheim sier til NRK at hun er bekymret over den utstrakte byggingen av slike barnehager.
– Utviklingen har gått veldig raskt. Vi holder på med noe som vi ikke vet omfanget og konsekvensene av. Det er på tide å stoppe opp og forske mer på hva vi egentlig driver med før vi fortsetter, sier Seland, som nylig tok doktorgrad med fokus på hverdagslivet i kommunale basebarnehager.
Hun presiserer at man i dag ikke vet hvordan de minste barna har det i basebarnehagene.
– De kan i seg selv være gode barnehager. Men slike åpne og fleksible arealløsninger, kombinert med den lave bemanningen og høye sykefraværet vi finner i mange kommuner i dag, gjør det ekstra vanskelig å få til gode barnehager for de minste barna, sier Seland.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) sier at hun ikke vil begrense muligheten til å bygge basebarnehager.
Flere barn
Selv om man ikke har en sentral oversikt over hvor mange slike barnehager det finnes, viser en rundspørring NRK har utført at basebarnehager har blitt den rådende måten å bygge nye barnehager på i de store byene i Norge.
– Dette stemmer overens med de funn jeg gjorde i doktorarbeidet. Basebarnehager gir plass til flere barn, siden arealet kan utnyttes mer fleksibelt. Hvis det samtidig blir flere barn per ansatt, vil det begrense hvor ofte barn og voksne i barnehagen har mulighet til å være sammen i tette, nære samspill, og det vil derfor kunne gå ut over omsorgen, sier Seland.
Kunnskapsministeren mener ikke dette burde ha vært mer forsket på før man satte i gang med byggingen av basebarnehager.
– Det store sosiale eksperimentet var før da man overlot ett- og toåringene til dagmammaer, man ikke visste hvordan fungerte. Uten innsyn fra myndighetene, sier hun.
Presiserer reglene
I en pressemelding sier Kristin Halvorsen at for å sikre barnehager av høy kvalitet og ivareta barns behov for omsorg, lek og læring er det nødvendig med tilstrekkelig antall pedagoger.
– Vi har et regelverk som skal sikre dette. Nå presiserer vi hvordan reglene skal forstås og praktiseres, sier hun.
Forskrift om pedagogisk bemanning i barnehagene er gitt med hjemmel i barnehageloven. Bestemmelsen har ligget fast siden 1954.
– En betydelig del av barnehagesektoren ser ut til å praktisere normen for pedagogisk bemanning i barnehagene i strid med dette, sier Halvorsen.
Ifølge pedagognormen for barnehager skal det være minimum én pedagogisk leder per 14-18 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år.
– Jeg ser alvorlig på at ikke alle barnehager følger regelverket om pedagogisk bemanning. Mange barnehager legger til grunn en prosentvis pedagogressurs per barn, noe som ikke er i tråd med regelverket, sier hun..
