Etablert drift
MAPPEVURDERING, PLANBOK OG UKEPLAN MED FAGLIGE MÅL:
Våren 2002 innførte vi mappevurdering på alle trinn. Hensikten med mappa er at elevene skal vurdere seg selv. Lærene har utarbeidet en liste på ulike typer arbeider som kan være presentert i mappa. Arbeidene skal dekke alle de 8 intelligensene. Elevene samler selv innholdet i mappa. De kan når som helst se tilbake på det de har gjort, sammenligne, bytte ut og legge til nye arbeider. De får muligheter til å bli mer kvalitetsbevisste gjennom å velge hvilke arbeider som skal i mappa. Elevene blir også bevisste sin egen læringsprosess når de må vurdere egen fremgang og arbeid. Mappa forteller om elevenes utvikling og dokumenterer elevens kompetanse. Mot slutten av hvert skoleår samles mappeinnholdet i en samleperm. Denne permen følger eleven gjennom hele barneskolen.
Hver elev har sin egen planbok der ukeplanen med mål, innhold, informasjon og arbeidsoppgaver settes inn. Elev og lærer skriver med jevne mellomrom om hvordan arbeidet har gått.
ELEVPROFILER, LÆRINGSSTILER OG LÆRINGSSTRATEGIER (SMIL)
Skolen har utarbeidet er eget opplegg for å kartlegge elevenes læringsprofil. Grunnlaget for dette er hentet fra "teorien om de mange intelligenser (MI)" av Howard Gardner. Teorien går ut på at vi har 8 intelligenser og dermed 8 måter å lære på. Når man skal lære noe nytt og vanskelig er det best å ta i bruk den intelligensen du er sterkest på.
Tradisjonelt har skolen lagt opp til oppgaver som er innenfor språklig, romlig og logisk-matematisk intelligens. Vi ønsker å synliggjøre at det er flere måter å lære på og at ingen intelligens er bedre enn en annen. Vi har forskjellige evner og anlegg, men vi er likeverdige. Alle er gode på noe og det er dette vi vil bygge videre på. Vi vil også jobbe med og styrke de sidene som er mindre utviklet.
Elevene skal bli kjent med MI-teorien og de skal vite hvilke intelligenser de er sterkest på og hvilke de kan jobbe mer med. Dette brukes videre aktivt i undervisningen.
Vi prøver å bruke et variert utvalg av materiell, utstyr og teknikker for å nå alle intelligensene. Vi vil også synliggjøre de mange intelligenser i form av plakater i fellesrom og klasserom. Elevenes læringsprofil skal ligge i mappa hvis ikke annet er avtalt med foreldrene. En rangering av styrker kan henge på veggen. Elevmappa skal også inneholde elevarbeider og ting eleven er stolt av. Utvelgelsen skjer via oppsatte emner og kriterier basert på MI. Elevene kan hele tiden bytte ut og legge til nye ting i mappa. Mot slutten av hvert skoleår tømmes mappa og innholdet settes inn i en samleperm som følger eleven fra 1 - 7 trinn. Den får de med seg når de går ut av barneskolen.
Elevene skal også bli kjent med sin egen læringsstil , med hovedvekt på elevene fra 5. trinn og oppover. Teorien om læringsstilene er basert på teoriene til Dunn og Dunn. Denne teorien går ut på at elevene enten har en grunnleggende analytisk eller holistisk stil å lære på eller en kombinasjon av disse. Målet er at elevene skal få valgmuligheter som favner både en analytisk og holistisk stil eller en kombinasjon, så lenge læringsstilen ikke virker forstyrrende på andre.
En elev som er mest analytisk vil gjerne jobbe på en stol ved en pult, i godt arbeidslys, uten å være avhengig av pauser hele tiden for f. eks å spise eller drikke. Eleven vil gjerne bli ferdig med noe før hun begynner på noe nytt og liker ikke å bli avbrutt eller lytte til musikk mens hun jobber. Hun setter også pris på å få kunnskap presentert på en logisk og analytisk måte - punkt for punkt, uten unødvendig fyll.
En mer holistisk elev har stadig behov for pauser og må røre på seg. Han kan godt jobbe i sofaen, på gulvet eller sittende på en myk pute. Han liker å spise og drikke mens han jobber, lyset er helst ikke for sterkt og han hører gjerne på musikk eller holder på med noe annet samtidig. Han kan fint gå fra arbeidet sitt for så å komme tilbake til det senere. Når han skal jobbe med et stoff er det gjerne bildene som fenger mer enn teksten. De vil gjerne ha servert nytt stoff på en morsom måte, gjerne innledet med en fortelling. De fleste elevene er mer holistisk enn analytisk anlagt. Paradokset er at skolene tradisjonelt har lagt opp til undervisningsformer som favoriserer en analytisk arbeidsmetode. Det vil vi prøve å gjøre noe med. Fortsatt skal elevene lære seg å sitte stille, høre etter, ikke forstyrre andre og gjøre arbeidet sitt ferdig. Vi mener at også dette i blir oppnådd ved å bruke ulike læringsstiler, og vi har allerede gode erfaringer fra forrige skoleår på at dette virker.
Elevene skal bli presentert for og jobbe med ulike læringsstrategier for å systematisere og huske kunnskap. Vi baserer oss mest på opplegget fra Criss og "lær deg å lære". Etter studieteknikker.hvert vil elevene lære hvilke metoder og studieteknikk som fungerer best for dem. Disse vil de kunne bruke på all lærdom senere i livet. Skolen kan ikke lære elevene alt, men vi vil gi dem gode verktøy så de best kan lære seg selv. Vi starter allerede i 1. trinn ved å jobbe med tankekart og strukturering av dette, og når elevene går ut av 7. trinn skal de være i stand til å bevisst velge blant flere.
3. FYSISK FOSTRING
De fleste elever kjører buss til skolen, eller de bor bare et steinkast unna. Skoleveien gir dermed lite fysisk aktivitet. Nærområdet byr imidlertid på mange fine turmuligheter i naturen, samtidig som det er viktig å lære elevene hvordan de skal ferdes i trafikken. Skolen tar også i bruk gymsalen, bingen, svømmehall og skolegård for å fremme fysisk aktivitet. Friminuttene preges av mye variert aktivitet.
Regelmessig bruk av kroppen er positivt for barns helse og utvikling. Fysisk aktivitet bidrar til bedre mental helse og en aktiv barndom gir et aktivt voksenliv. Videre er det viktig å sette fokus på fordelene med et godt og sunt kosthold. Skolen har i den forbindelse tilbud om skolemelk og skolefrukt.
4. ENTREPRENØRSKAP:
Levangsheia Skole ønsker å være med å utvikle elevenes evner, kreativitet og selvtillit og la dem være ressurser i lokalsamfunnet. Å satse på entreprenørskap er å la elevene se mulighetene rundt seg og bygge nettverk. Dette gir et viktig grunnlag for de som senere har lyst til å satse for seg selv og få egne ideer realisert. Samfunnet er i stadig forandring og i framtida vil kravet til omstilling være stort. Det er viktig å ha tro på egne evner og kunnskap om hvordan man setter ideer ut i livet. Mange vil etter hvert måtte skaffe sin egen arbeidsplass. Ifølge tall fra Departementet vil 20 % av de som har hatt entreprenørskap på skolen etablere egen bedrift som voksne. Av disse er det 75 % som overlever. Tilsvarende tall for de som ikke har fått slik opplæring er 2% som starter bedrift, og av disse overlever 20%.
De eldste skal elevene gjennomføre et "Petter Smart-prosjekt", der de tar i bruk sine kreative sider og evner innen problemløsning. De skal definere et hverdagsproblem og lage et forslag/en oppfinnelse til løsning av dette.
6.-7. trinn har samarbeid med Quality spa & resort. Elevene arrangerer opplevelsesdager for kommunens 8-klassinger hver vår. Våre elever guider ungdomsskole-elevene på Stabbestranda, golfområdet og hotellet. Etterpå får de yrkesveiledning i grupper, der våre elever i samarbeid med ansatte på golfen og hotellet gir informasjon om og mulighet for å prøve ut ulike yrker i praksis. Dagen avsluttes i spa-avdelingen.
